Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er ikke beskjeden når han omtaler årets jordbruksoppgjør.

Avtalen endte med en ramme på 3,66 milliarder kroner, og regjeringen mener dermed å ha nådd målet om å tette inntektsgapet mellom gjennomsnittsbonden og andre yrkesgrupper innen 2027.

– Jeg er veldig glad for at vi kom til enighet, og at vi på min vakt har gjort et historisk løft for bonden. Det er jeg faktisk stolt av, sier Støre til Nationen.

Statsministeren bekrefter også at han selv deltok i forhandlingene, som kom i havn 16. mai.

– Jeg har vært engasjert i det selv, fordi det er viktig for oss, sier han.

Tallene gir imidlertid et mer nyansert bilde. I 2022 var rammen 10,9 milliarder, et oppgjør som både skyldtes ekstraordinære kostnadsøkninger på strøm og gjødsel, og et politisk mål om inntektsløft fra Hurdalsplattformen.

Deretter falt rammene. 4,15 milliarder i 2023, drøyt 3 milliarder i 2024, og fjorårets oppgjør, under Støres egen regjering, endte på bare 1,1 milliarder kroner, mot bondeorganisasjonenes krav på 2 milliarder.

Bondelagets forhandlingsleder Bjørn Gimming var ikke udelt fornøyd ved inngangen til årets forhandlinger.

– Fjorårets oppgjør la til grunn at det ikke skulle være noe inntektsgap i år, men det er store avvik på både inntekts- og kostnadssiden for 2026, sa Gimming til NTB.

Årets avtale innebærer en inntektsvekst på 91.341 kroner per årsverk. Bondeorganisasjonene sier at avtalen «styrer mot inntekt som andre i 2027».

Gimming selv omtaler det som «en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp», en formulering som antyder at kampen har vært lang og tung, uavhengig av hvem som har sittet i regjering.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!