Bondeorganisasjonenes krav på 11,5 milliarder kroner, derav 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger i år, får bred støtte fra stortingspartiene. Flere av opposisjonspartiene bruker ord som ‘krise’.

Nettavisen Landbruk24 har med hjelp av NTB samlet opp politiske reaksjoner:

Fremskrittspartiet sier landets bønder har opplevd en eksplosiv kostnadsøkning. Partiet mener regjeringen må komme landbruket i møte.

Frps næringspolitiske talsperson Sivert Bjørnstad påpeker at bøndenes krav i årets jordbruksoppgjør er høyt. Han trekker likevel fram at Norge, med en situasjon der det er krig i Europa, må prioritere produksjon av beredskapshensyn.

Den forrige regjeringens landbruksminister, Olaug Bollestad (KrF), imponerte ikke bøndene ved forrige landbruksoppgjør, men håper på større forståelse ved årets oppgjør:

– Det er nå vi får se om regjeringen er til å stole på i landbrukspolitikken. De har gitt store løfter og med det forplikter at de leverer på lovnadene, sier Bollestad.

– Regjeringen med Senterpartiet i spissen har lovet å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er det bøndene krever og det er noe av det regjeringen må møte, legger hun til.

Venstres Alfred Bjørlo sitter i Stortingets næringskomité og mener også at bøndene må få kompensasjon for kostnadsøkningene og inntektsøkning.

– Samtidig er det viktig at vi no nyttar høvet til å vri landbruket i ei meir berekraftig retning, og reduserer avhengigheita av kraftfôr og kunstgjødsel. Vi ser kor sårbare bøndene er no som prisane på innsatsfaktorar aukar, og vi må bruke dette landbruksoppgjeret til å gjere det meir lønsamt å bruke det lokale ressursgrunnlaget.

Venstre håpar regjeringa ikkje berre vil halde fram med den samme gamle, intensive landbrukspolitikken, men prioriterer eit berekraftig og klimavenleg landbruk i innretninga på oppgjeret. Levande landbruk over heile landet med auka bruk av lokale ressursar er etter Venstre sitt syn ein viktig del av den grøne omstillinga vi skal gjennom, skriver Alfred Bjørlo til Landbruk24.

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson, som tidligere på onsdagen tok til orde for at Norge bør søke EU-medlemskap, sier at om det er noen gang bøndene skal få støtte, så må det være i år:’

– Regjeringens og Stortingets svar må være helt klart: Vi trenger mer matproduksjon, og derfor trenger vi flere bønder. Jordbruksoppgjøret 2022 må gjøre norske bønder trygge på at det lønner seg å dyrke mat, og at jobben de gjør, har en økonomisk framtid, sier Hansson.

SVs nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes:

– Krisen i landbruket har gått fra vondt til verre. Dette må møtes kraftfullt, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

– Vi har ingen bønder å miste, ingen produksjon å tape, sier Fylkesnes i en kommentar til bondeorganisasjonenes krav i årets jordbruksoppgjør.

Rødt vil også sikre at bøndenes inntekter jevnstilles med andre arbeidstakeres.

– I en stadig mer urolig verden er det viktigere enn noen gang å sikre norsk matproduksjon og et levende norsk landbruk over hele landet. Staten må sikre en kostnadskompensasjon for bøndenes ekstreme utgifter og sikre at bønders inntekt jevnstilles med andre arbeidstakeres, sier Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson i Rødt.

Han mener det trengs en gjentakelse rekordoppgjøret fra 1976.

– Regjeringen har lovet inntektsjevnstilling og en ny giv i landbruket i Hurdalsplattformen, nå må de følge opp, sier Jørgensen.

Senterpartiets landbruksminister Sandra Borch har allerede møtt flere krav om at årets landbruksoppgjør må bli bedre enn rekordoppgjøret i 1976.

Kravet for 2023 har en ramme på 9,16 milliarder kroner. 5,6 milliarder kroner av dette er kostnadsdekning, og resten går til inntektsøkning. Det gir en samlet inntektsvekst på 125.300 kroner per årsverk. Av dette går 100.000 kroner per årsverk til å tette gapet mellom bonden og andre yrkesgrupper.

– For å ha med oss bonden framover og trygge norsk matberedskap må vi løfte alle produksjoner, uansett størrelse og hvor i landet gården ligger. Vi styrker norsk matkornproduksjon, noe også regjeringen har gitt klare løfter om. Og vi løfter sau og ammeku særskilt for å sikre bruk av gressressursene i distriktene, sier leder i Bondelaget Bjørn Gimming. (NTB)

Høyre har så langt ikke kommentert bondeorganisasjonenes krav.

Les også:

Sp-kommunene Alvdal og Lyngen med ekstraordinær gjødselstøtte til sine bønder

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.