Staten og bondeorganisasjonene ble onsdag enige om en ny avtale for landbruket. – Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Jordbruksavtalen endte med et forlik på 10,9 milliarder, 0,6 milliarder mindre enn hva bøndene krevde, og trekvart milliard mer enn hva Staten tilbød.

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og vil bidra til at bondens inntekt kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Det gjør at denne avtalen kan gi bonden tro på framtida. Vi har startet å kutte ned på inntektsgapet, men det er et godt stykke igjen, sier Bjørn Gimming. (Bondebladet)

Ledelsen i Norges Bonde- og småbrukarlag er langt på vei enige med Gimming:

– Avtalen mellom staten og jordbruket er et sårt trengt pusterom. Kostnadstsunamien og verdenssituasjonen har gjort situasjonen i jordbruket mer krevende enn den allerede var. Avtalen gir nødvendig kostnadsdekning for næringa og er bakgrunnen for at NBS har skrevet under, sier Hoff.

– Jeg håper avtalen bidrar til at matproduksjonen opprettholdes i år, fortsetter hun.

Jordbruket krevde 100.000 kr til tetting av inntektsgapet. I statens tilbud ble det lagt opp til en tetting på 30.000 kr. Avtalen mellom jordbruket og staten legger opp til et noe høyere beløp.

– Avtalen gir en svak start på tetting av inntektsgapet, men den endrer ikke situasjonen for næringa på sikt. Gapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet vil i 2023 fortsatt være betydelig, fortsetter Hoff.

– Vi har presset på for å tette inntektsgapet i denne Stortingsperioden. Dessverre er ikke dette noe staten har møtt oss på. (Småbrukarlaget)

– Sikrer økt matproduksjon

Landbruksminister Sandra Borch backes opp av statsminister Jona Gahr Støre, som mener avtalen vil sikre økt, norsk matproduksjon.

– Regjeringen vil bidra til mer norsk matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Vi vil ha et landbruk som er bærekraftig og klimavennlig, og som sikrer god dyrevelferd, mattrygghet og sikker matforsyning. Krigen i Ukraina og økte kostnader gjør det enda viktigere at vi produserer mer mat i eget land, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Regjeringen.no)

  • Avtalen gir en økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Dette er 778 millioner kroner mer enn i statens tilbud.
  • Kostnadsdekningen utgjør størsteparten av avtalen.
  • Avtalen gir full kostnadsdekning, i tillegg til inntektsvekst allerede i 2022, for å håndtere usikkerheten og den kraftige kostnadsveksten. 2 milliarder utbetales i september.
  • For at bønders inntekt skal komme nærmere andre grupper gir avtalen et inntektsløft på 64 000 kr/årsverk i 2023, hvorav 40 000 kr/årsverk går til tetting av inntektsgap.
  • Avtalen løfter spesielt produksjonene som ligger lavest i inntekt. Det gjelder korn, sau og ammeku.
  • Jordbruket har fått gjennomslag for alle målprisøkningene, med unntak av mathvete.
  • Velferdsordningene har blitt spesielt høyt prioritert både av staten og jordbruket.
  • Det settes i gang et områderettet løft for landbruket i Nord-Norge.

Avtale i havn – totalt 10,9 milliarder

Jordbruksavtalen: Et pusterom for næringa

Les også: 

NHO går solnedgangen i møte

Kjøp Kents bok her!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.