Jordbruksoppgjøret er i havn med en ramme på 3,66 milliarder kroner. Avtalen er nesten en halv milliard over statens opprinnelige tilbud.

Det skilte 1 milliard kroner mellom tilbud og krav da partene satte seg ved forhandlingsbordet for en knapp uke siden. Avstanden ble da beskrevet som «stor».

– Vi gikk til forhandlingene med klar beskjed om at staten måtte bevege seg. Det har den gjort, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Bondeorganisasjonene gir uttrykk for å være tilfredse med økt inntekt, men også for et gjennombrudd for å fjerne samordningsregler for svangerskap og fødsel.

– Å fjerne samordninga for svangerskap og fødsel er en enorm seier og helt avgjørende for å sikre rekruttering til næringa, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Målprisene går opp med 233 millioner kroner. Prisen er et mål på hva bøndene skal sitte igjen med når varene selges i butikken.

Det er få varer som har målpris, bare poteter, matkorn, noen grønnsaker og frukt. Jordbruksavtalen vil derfor ha liten påvirkning på matvareprisene, og for en husholdning vil økningen utgjøre rundt 600 kroner i året, ifølge en pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet.

I tidligere oppgjør har det hendt at det har oppstått splittelse mellom bondeorganisasjonene, men denne gangen stiller både Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag seg bak.

Organisasjonene mener avtalen oppfyller målet om at bønder skal ha inntekt på nivå med andre grupper neste år. Et slikt mål gjenspeiles i praktisk politikk, understreker Gimming.

– Denne avtalen gjør at vi styrer mot inntekt som andre i 2027. Det er en milepæl i Bondelagets lange inntektskamp, sier Gimming.

Også Småbrukarlaget kaller det «en enorm seier» at bønder vil kunne ligge på nivå med sammenlignbare yrkesgrupper neste år.

Forhandlingene har foregått med et alvorlig bakteppe. Krigen i Midtøsten har gitt internasjonal uro, økt kostnadspress og mer usikkerhet også for jordbruket, påpeker landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Han fremhever at avtalen prioriterer økt selvforsyning i tillegg til å heve bøndenes inntekt.

– Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt. I vår regjeringsperiode har bevilgningene til jordbruket økt med nær 97 prosent, sier Sandtrøen.

Bondelaget var i forhandlingene opptatt av å løfte fram bønder som har svakest økonomi, og de ønsket å prioritere dem som driver med sau og ammeku.

– Sau og ammeku gjør gras, beiteområder og utmark om til mat. Dette er produksjoner som betyr mye for beredskap, distrikter og utnyttelse av norske grasressurser, sier Gimming.