Svenske skoler preges i dag av språkproblemer, trusler, dominerende atferd og elever som ifølge enkelte lærere ikke aksepterer kvinnelige autoriteter. Samtidig trekker skoleledelsen seg tilbake av frykt for konflikter og anklager om rasisme.

Det mener ungdomsskolelæreren Maria Liljedahl, som i et intervju med Jonas Andersson fra Samnytt beskriver hvordan innvandringen ifølge henne har endret skolekulturen i grunnen.

Læreren Liljedahl i Köping, som også er politiker for Sverigedemokraterna (SD), forteller hvordan innvandringen har endret kulturen i skolene i Sverige – ikke bare språklig og kunnskapsmessig, men også sosialt og hierarkisk.

«Jeg tror at en veldig stor del handler om innvandringen. Den har jo endret kulturen i skolen utrolig mye», sier hun.

Liljedahl mener at respekten for lærerrollen har blitt kraftig svekket, og at visse former for atferd har blitt betydelig vanligere i takt med at elevsammensetningen har endret seg.

«Noe man ikke opplevde før, bortsett fra kanskje hos noen få elever, var jo denne dominansatferden som vi ser nå. Og der er det jo nesten slik at våre elever blir mer utsatt for det», sier hun.

Hun mener også at denne dominansatferden allerede er synlig på barneskolen.

Er det svenske elever som blir mest utsatt for denne dominansatferden?

«Ja, det er svenske elever, men det er også kristne elever fra andre land. De har skapt et hierarki. For oss er dette jo veldig merkelig».

Kan man si at dette er en muslimsk dominansatferd?

«Ja, akkurat. Men det gjelder jo ikke alle. Det avhenger litt av hvor man kommer fra og hva slags familier det er».

Svenske skoler klarer ikke å bekjempe voldsbølgen

Mange lærere beskriver at de er redde for visse elever og deres familier og klaner, kjenner hun igjen det bildet?

«Det er noen få her i Köping, men ikke så utbredt som jeg har hørt om andre steder – og vi har likevel en høyere andel innvandrere her enn i andre kommuner».

Enkelte elever har vanskelig for å akseptere kvinnelige lærere. De kan henge ut gjennom vinduene og rope «hore» til mødre som kom for å hente barna sine. Man respekterer ikke kvinner.

Liljedahl beskriver også hvordan språkproblemene påvirker undervisningen langt mer enn mange utenfor skolen forstår. Ikke bare i kontakten med foreldrene, men i selve kunnskapsinnhentingen.

«Man må virkelig tenke nøye gjennom hvordan man uttrykker seg for at det skal være forståelig for alle. Noen ganger må man legge seg på et mye lavere nivå enn man ellers ville ha trengt», forteller hun til Samnytt.

Som eksempel nevner hun hvordan elever mangler grunnleggende referanserammer som tidligere ble tatt for gitt. Du er helt sikker på at alle vet hva en pinnsvin er. Eller hvilken blomst du snakker om. Og så sitter det plutselig elever der som ikke forstår dette.

Konsekvensen blir at undervisningen forenkles for hele klassen. Selv noen som er født i Sverige kan ha et utrolig dårlig ordforråd.

«Vi blir enklere i språket. Og det er jo ikke bra. Når vi senker nivået, fører det jo til at vi ikke kan løfte andre elever ordentlig».

Katastrofale resultater for innvandrerbarn – annenhver 15-åring kan ikke lese eller telle

Hun beskriver også hvordan utviklingssamtaler og akutte situasjoner blir vanskeligere når foreldrene ikke snakker svensk.

«Har du en hendelse og må ringe raskt, så er det jo et problem. Vi er heldige som har arabisktalende personale som hjelper oss av og til, men har ikke en skole de ressursene, så er det mye verre», sier hun.

Samtidig retter Liljedahl kritikk mot hvordan svenske skoler og rektorer håndterer ordensproblemer. Hun mener at mange voksne trekker seg unna av frykt for konflikter, anmeldelser eller aggressive foreldre.

Begreper som rasisme og islamofobi brukes rutinemessig i skolemiljøet – ikke som gjennomtenkte anklager, men som en måte å slå tilbake mot autoriteter eller unngå ansvar for sin egen oppførsel.

Liljedahl mener også at dagens læreplan stiller gutter dårligere og belønner egenskaper som jenter generelt utvikler tidligere. Læreplanen er dessuten sterkt ideologisert.

Hvis hun selv fikk endre skolesystemet uten hensyn til politisk korrekthet, ville fokuset ligge på disiplin, struktur og autoritet.

«Jeg ville først sørge for at læreryrkets anseelse ble styrket og at vi fikk tilbake mer tradisjonell klasseromsundervisning», uttaler hun.

Hun avslutter med en kommentar om hvor langt lærerrollen etter hennes mening har beveget seg bort fra sitt opprinnelige oppdrag.

«Lærere skal få være lærere og ikke drive med slikt tull», mener Maria Liljedahl.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.