Når selv Lars West Johnsen i Dagsavisen ser lyset og innser at pressen er på villspor, så bør det ringe noen kraftige bjeller i korridorene hos TV 2.

Den siste tiden har vi sett hvordan TV 2 har slått seg selv på brystet og feiret sin egen avsløring av FrP-rådgiver Hårek Hansen. Samtalen ble tatt opp i skjul under en fuktig kveld på byen. Det er en form for søppeljournalistikk som bryter ned tilliten i samfunnet og gjør oss alle til potensielle angivere med en smarttelefon i lomma.

West Johnsen innrømmer nå at han har snudd i saken og mener at metoden aldri skulle vært brukt slik den ble. Han skriver selv at «Ingen av oss – med eller uten pressekort – bør ta opp samtaler i skjul». Dette er ord til ettertanke for en bransje som nylig har feiret seg selv som årets mediehus. Det er nesten ironisk at TV 2 mottar priser samtidig som de senker terskelen for overvåking av enkeltpersoner i private sammenhenger.

Hverken pressen eller samfunnet for øvrig er tjent med at vi åpner døren for total mistillit. Vi sitter alle med høyteknologiske våpen i lomma og hvis pressens terskel for skjulte opptak senkes så sender vi et signal om at overvåking er greit. West Johnsen treffer spikeren på hodet når han beskriver faren ved at «unntaket må ikke få bli regelen». Han minner oss på at vi lever i skjøre politiske tider der friheten til å mene og si hva vi vil, kan nappes fra oss over natta dersom vi legger til rette for et angiversamfunn.

Hvis målet var å avsløre denne mannens holdninger så kunne det vært gjort gjennom åpne kilder eller et vanlig intervju der premissene var avklart. I stedet valgte TV 2 å gå bakveien gjennom et skjult opptak av en mann som var dritings og trodde han var i en fortrolig situasjon. Dette er ikke viktig journalistikk, men snarere et bidrag til en form for pressearbeid som hittil kun har vært forbeholdt Dagbladet.

Det er på høy tid at vi tar tak i denne utviklingen, og sender TV 2 til PFU i stedet for å tillate at de gir priser til seg selv.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!