Det er fullt lovlig å rose og forherlige terrorhandlinger i Norge, i hvert fall så lenge massakren allerede har funnet sted.

Dette slår jusprofessor og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf fast i et innlegg på Facebook.

Kierulf, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og tidligere sentral i flere ytringsfrihetsutvalg, kommenterer debatten rundt NTNU-professor Bassam Husseins uttalelse om Hamas sitt motbydelige angrep den 7. oktober 2023.

I innlegget slår Kierulf klart og tydelig fast følgende:

«Voldsforherligelse er altså ikke straffbart i Norge når det gjelder handlinger som allerede er begått.»

Hun viser til at forbudet mot voldsforherligelse ble fjernet da den nye straffeloven trådte i kraft i 2015. Det som fortsatt kan være straffbart, er ytringer som kan tolkes som en direkte oppfordring til nye terrorhandlinger i fremtiden. Kierulf understreker at man skal «legge et forsiktighetsprinsipp til grunn», og viser til Høyesteretts praksis.

«Ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen», skriver hun.

Kontrast til Hårek Hansen

Uttalelsen kommer i samme uke som FrP-rådgiver Hårek Hansen mistet både jobben og medlemskapet i partiet etter fylleprat der han brukte begrepet «minusvarianter» om pakistanere. Hansen ble raskt ekskludert og anmeldt.

Samtidig kan altså en professor ved et statlig universitet offentlig beskrive en terroraksjon der over 1200 sivile ble drept, som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre», uten at det automatisk utløser straffeforfølgelse.

Anine Kierulf presiserer at innlegget hennes er en generell juridisk redegjørelse, og ikke en kommentar til den konkrete saken mot Hussein, som nå er anmeldt og under vurdering hos påtalemyndigheten.

Kierulf hevdet sågar i et intervju med Subjekt den 5. mai i år at paragrafen om hatefulle ytringer i Norge, (§ 185), heller ikke vil ramme Bassam Hussein. Hun sier der at selv om ytringen klart kan oppfattes som hatefull, er den definert som voldsforherligelse.

Til sammenligning ble en mann i 30-årene dømt til seks måneders fengsel i 2022 for ytringer på det russiske sosiale nettverket VK. Han hadde blant annet lagt ut bilder av Philip Manshaus og Anders Behring Breivik med tekster som hyllet deres handlinger.

Hvorfor ble han straffet? Han ble ikke dømt for «forherligelse», men for hatefulle ytringer, da retten mente at hyllesten av terror mot muslimer og AUF-medlemmer i seg selv var en hatefull ytring mot disse gruppene.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.