Erling Marthinsen 
«Støtt oss for å stoppe ytre høyre», sier De Grønne. Men hva om deler av De Grønne selv tilhører ytre høyre?
Saiqa Ali, en grønn kandidat i neste ukes valg i Streatham St Leonard’s, Lambeth, legger ut et bilde på Instagram-kontoen sin av jorden som kveles av en gigantisk slange med Davidsstjernen på huden. Hun mener at den britiske regjeringen inneholder for mange «sionistiske jøder», og at Donald Trump er «eid av jøder».
Ikke engang Z-ordet, det siste. Ikke engang Israel. Bare… jøder, skriver Laurie Wastell i The Spectator.
Ali legger også ut et bilde av en bevæpnet mann i det som ser ut som et Hamas-pannebånd, med bildeteksten: «Lenge leve motstandsbevegelsen.» Å hylle terrorister på den måten kan faktisk være en straffbar handling.
Nå er for øvrig Ali pågrepet av politiet for antisemittisme. Det er også hennes partifelle fra samme distrikt, Sabine Mairey. Mairey la ut en video der hun hevder at et terrorangrep på en synagoge «ikke var antisemittisme», men «hevn» mot Israel.
I tillegg beskyldes partileder for De Grønne, Zack Polanski, av Sir Mark Rowley, sjefen for Metropolitan Police for å ha skjerpet spenningene ved å kritisere politiet for deres håndtering av terrorangrepene i Golders Green.
Storbritannias øverste politisjef beskyldte lederen for De Grønne for å ha delt et «unøyaktig og feilinformert» innlegg på sosiale medier om hvordan politiet pågrep den mistenkte knivangriperen som nettopp hadde knivstukket to jødiske menn.
Polanski delte et innlegg på X der politiet ble kritisert for å ha «gjentatte ganger og voldsomt sparket en psykisk syk mann i hodet mens han allerede var satt ut av spill av en taser».
Stakkars gjerningsmann, med andre ord.
Andre grønne kandidater gir begrepet «miljøforkjemper» en helt ny betydning. Rebecca Jones, som stiller for partiet i Blackheath, Lewisham, sier at vi må «brenne sionismen til grunnen». Jones er praktiserende allmennlege i det britiske helsevesenet NHS.
Ifhat Shaheen, en grønn kandidat i Hackney, sier at massemordet, voldtektene og bortføringene av sivile 7. oktober bare var palestinere som «uunngåelig prøvde å forsvare seg». Feda Shahin, en kandidat i Bournemouth, hevder at «sionistene drepte 20 millioner kristne».
I løpet av de siste ukene har minst 17 grønne kandidater blitt avslørt av The Spectator og andre for å ha eller dele avskyelige synspunkter. Mange av dem vil snart også inneha offentlige verv, med betydelig makt over sine lokalsamfunn, inkludert jøder.
Dette markerer en en forskjell fra Labour under Jeremy Corbyn-æraen, for under Corbyn var de fleste av hatere bare aktivister, ikke offisielle representanter i posisjon.
I tillegg har vi fra Kate Nevens fra The Scottish Greens, som er en vandrende katastrofe. Nevens vil avskaffe fengsler, siden de ikke virker. Hvem er det fengslene ikke virker for?
Det ser ut som hun mener de ikke virker så bra for de stakkars straffedømte. Men hvis en voldelig person sitter bak murene, så kan denne personen i det minste ikke skape mer vold på gatene.
De grønne på sentralt hold støtter fortsatt disse radikale kandidatene, og 15 av de 17 tiltalte og/eller mistenkte er fortsatt fullt godkjente kandidater, selv om mange av historiene var allment kjent allerede før nominasjonsfristen gikk ut.
Faktisk uttrykte folk fra partiledelsen en viss beundring. Som De Grønnes nestleder Mothin Ali sa:
«Alle som for tiden blir angrepet i media, bør vite at den eneste grunnen til smæringen er [sic] at dere lager den riktige typen støy… Vit at dere ikke er alene.»
Dette partiet får ifølge meningsmålingene støtte fra mellom 10 til 17 prosent av britiske velgere. De får særlig stor støtte blant unge briter. Fremtiden til Storbritannia ser altså ikke særlig lys ut.
En eksplisitt uttalelse fra De Grønnes nr. 2 som synes å antyde at kandidater som har kommet med rasistiske og ekstremistiske uttalelser, «lager den riktige typen støy».
Kan det derfor være slik at De Grønne under Mothin Ali og Zack Polanski har vedtatt en bevisst strategi for å appellere til rasister og ekstremister? I hvert fall noen av dem.
Dette er i så fall bokstavelig talt uten presedens utenfor den aller ytterste høyrefløyen. Da er konklusjonen fristende: De Grønne er et rasistisk parti som har spesialisert seg på jødehat.
De Grønnes partileder Zack Polanski virker å ha valgt en strategi med et tydelig mål om å skremme jøder. Han har blant annet stilt spørsmål om britiske jøder lider av en «oppfatning av utrygghet», snarere enn «faktisk utrygghet». Polanski nekter å be om unnskyldnig for de antisemittiske uttalelsene.
Men å bli angrepet av faktiske våpen, oppleve angrep mot synagoger og jødiske ambulanser, og lese om kandidater fra De Grønne som hevder at jødene eier Donald Trump, høres ganske «utrygt» ut for mange utenfor partiet.
Den tidligere Labour-lederen Jeremy Corbyn ble felt av lignende saker. Nå har jødehatet fått nytt liv på grunn av Gaza-krigen, selv mullaene i Teheran fremstilles som ofre. Polanski følger opp. Kanskje han tror at hans egen jødiske bakgrunn fungerer som et skjold?
NTB beskrev 30. november Polanski som «en karismatisk leder» i en omtale av Corbyns nye parti Your Party.
Meningsmålinger tyder på at De grønne med sin karismatiske leder Zack Polanski har kapret flesteparten av de misfornøyde velgerne på venstresiden i Storbritannia.
Den interne motstanden i partiet er svekket. Noen «gamle grønne», de som var i partiet før Polanski, Ali og Corbyn-tilhengerne kom inn, er helt klart forferdet. Men andre nyter den relative suksessen fra et svært lavt utgangspunkt. Og moderate grønne, i motsetning til de i Labour, har ingen sans for fraksjonskamper.
Hvorfor er Gaza De Grønnes svar på så mange spørsmål? Da Polanski ble fortalt at hans planer om å konfiskere Trumps golfbaner kunne være juridisk problematiske, svarte han: «Jeg tror det som er mer problematisk, er folkemordet i Gaza.»
Noen hevder det bare er et forsøk på å kapre muslimske stemmer. Men bryr egentlig britiske muslimer seg så mye om Gaza?
I en meningsmåling under parlamentsvalget oppga bare 21 prosent av britiske muslimer Gaza som sitt viktigste tema. Bare 44 prosent av britiske muslimer satte Gaza blant sine fem viktigste saker. Tallene for ikke-muslimer var langt lavere.
Gatene fylles opp av demonstranter som består av nyankomne radikale muslimer som hater jøder og Israel, som støttes av venstreradikale briter med nøyaktig de samme holdningene.
Wastell tror den viktigste årsaken til De Grønnes besettelse er at Israel og Gaza i økende grad fyller den samme funksjonen for venstrepopulister som EU gjorde for høyrepopulister.
Det er et tema som fungerer som en «organiserende idé» for å mobilisere aktivister og bygge et bredere argument for hvordan Storbritannia og verden har gått galt.
Gaza brukes til å argumentere mot Vestens moralske konkurs, dets kolonisering av underkuede folk, hykleriet i den vestlige liberale orden og kapitalismens grådighet – alt dette må styrtes. Israel og/eller sionismen og/eller jødene angripes som de ypperste legemliggjørelsene av disse mørke kreftene.
Det er som en ny blodanklage (blood libel) mot jødene, men denne gangen er det ikke kristne, men muslimske barn de anklages for å drepe. Selv når «barna» er 17 år gamle terrorister med håndgranater og maskingevær, så er jødene fortsatt de ultimate syndebukkene, slik de har vært i århundrer. Løsningen er fortsatt jødeutryddelse.
Slike mål er selvsagt mye mer radikale enn en sunn skepsis mot en korrupt union styrt av uvalgte byråkrater i Brussel, og jødehaterne er utvilsomt langt mer ekstreme enn europskeptikerne. Dette kan være del av grunnen til at De Grønne sannsynligvis ikke vil sparke Saiqa Ali, Sabine Mairey eller Rebecca Jones.
Saiqa Ali fra The Green Party virker mer opptatt av jøder enn klima. Foto: The Green Party/ Streatham
Men de fleste velgerne, med unntak av den ytterste venstresiden, vet at man kan støtte palestinernes rettigheter uten å ty til konspirasjonsteorier, vold, rasisme eller fanatisme. Man kan støtte palestinernes rettigheter samtidig som man anerkjenner at jøder – til og med israelere – også har rettigheter.
Eller man kan innse at palestinere kun er et annet navn for arabere, og at det aldri har eksistert et land med navnet Palestina. Man kan faktisk også innse at det evige maset om en tostats-løsning ikke gir noen mening.
Israel har forkastet ideen etter mislykkede forsøk i blant annet Gaza, som toppet seg 7. oktober. Selv ikke palestina-araberne sier seg fornøyde med en tostats-løsning. De er ikke fornøyde før Israel er utslettet, From the River to the Sea.
Polanski står på feil side av den historiske linjen, og er sannsynligvis den mest ekstreme partilederen i britisk politikks etterkrigshistorie. Det gjelder bare å synliggjøre ekstremismen, så vil det forhåpentligvis begrense hans støtte og til slutt føre til hans fall.
Så får man bare håpe at The Green Party også faller til slutt. Men med et slikt håp må man trolig smøre seg med tålmodighet.
