Socialdemokraterna driver valgkamp på arabisk. Skjermbilde fra sosiale medier.
Hvordan er det mulig? Det er spørsmålet som stadig dukker opp når Sverige går til valg i en situasjon der blokkene står nesten jevnt. Svaret finnes kanskje ikke bare i politikken de siste fire årene, men i den demografiske endringen som på noen tiår har endret hvem som stemmer – og hvilke politiske krefter som kan mobilisere dem.
På valgdagen er det i praksis jevnt mellom blokkene. De siste meningsmålingene viser et knapt overtak for de rødgrønne, men marginen er så liten at valget meget vel kan avgjøres av noen få tideler – og fremfor alt av valgdeltakelsen og småpartienes sluttspurt.
I artikler, utspørringer og i helt vanlige samtaler mellom mennesker stilles spørsmålet: Hvordan er det mulig?
Hvordan er det mulig at Tidö-partiene – som i løpet av de siste fire årene har lykkes med å få ned omfanget av både skytinger, eksplosjoner, arbeidsledighet, drivstoffpriser og inflasjon, samtidig med at både nasjonen, bedriftene og skattebetalerne har fått det bedre økonomisk – ikke kan få folks tillit til å fortsette på den veien som det er slått inn på? Hvor selvdestruktive er velgerne dersom de ønsker å gå tilbake til åpne grenser, kriminelle gjenger og dårligere økonomi?
Svaret finnes i det gamle ordtaket: «Som man reder, ligger man.»
«En god muslim stemmer ikke i demokratiske valg!»
Sverige har delt ut nærmere to millioner statsborgerskap siden årtusenskiftet, det store flertallet av disse til individer fra alvorlig dysfunksjonelle, muslimske kulturer der demokrati i beste fall betraktes som noe suspekt, i verste fall som noe som skal avskaffes og erstattes med sharia. Budskapet fra imamene har vært tydelig: «En god muslim stemmer ikke i demokratiske valg!»
Kombiner så denne holdningen med manglende integrering, sterk klansolidaritet og blind lydighet overfor egne autoriteter, og du får svaret på hvorfor valgdeltakelsen generelt sett har vært lav innenfor denne gruppen.
Men nå har noe skjedd.
Socialdemokraternas uhellige allianse med islamister gir resultater etter et kvart århundre, og kompletteres med valgkampanjer som føres på arabisk, med løgner som har til hensikt å skremme opp innvandrere og overbevise dem om at deres eneste sjanse til fortsatt søte dager, er å stemme til venstre.
Skremselspropagandaen skal vinne muslimenes stemmer i Sverige
Forhåndsstemmingen økte med 93 prosent
Kampanjene ser ut til å ha gitt resultater. Ifølge Valmyndigheten har forhåndsstemmingen i såkalt utsatte områder økt med 79 prosent, mens tilsvarende tall for særlig utsatte områder er 93 prosent. Disse områdene består nesten utelukkende av personer med innvandrerbakgrunn.
Som alltid er antallet avgjørende. Mer enn én av seks velgere i det svenske riksdagsvalget er en borger som er født utenfor landet. For å få stemme i kommunevalget, trenger man ikke engang å være statsborger, det holder å ha vært folkeregistrert i Sverige i minst tre år.
Anslagsvis 500.000 muslimer vil stemme i riksdagsvalget. Undersøkelser viser at åtte av ti av disse stemmer på enten Socialdemokraterna eller Vänsterpartiet – noe som innebærer at S og V kan øke med 2,5 eller til og med 3 prosent, kun takket være at deres skremselskampanjer har mobilisert uintegrerte antidemokrater til å stemme på dem.
Vänsterpartiet driver valgkamp på somalisk for å nå velgere som ikke snakker svensk. Skjermbilde fra sosiale medier.
Multiple identiteter – multipel stemmerett
Så har vi selvfølgelig den lille detaljen med multiple identiteter. Ingen vet hvor mange personer som faktisk befinner seg i Sverige, eller om antallet statsborgerskap tilsvarer antallet borgere. Allerede i 2016 avslørte journalisten Nuri Kino at det var relativt vanlig at én og samme person søkte asyl i Sverige under flere identiteter, noe som ga vedkommende tilgang til like mange ytelser – og etter hvert stemmekort – som identiteter.
Rekorden Kino fant, var åtte identiteter: Muhammed kunne altså være samme person som Mohamed, Mohammad, Mohammed, Muhammad, Mohamad, Mohamed og Mohamad – alle bosatt på samme adresse, men med separate personnumre, utbetalinger av ytelser – og stemmerett.
Venstrepolitikken sjanseløs uten innvandrere
Så når noen påstår at «svenske velgere stemmer for venstrepolitikk», er det dette man bør ha i mente: Uten støtten fra bidragsavhengige, islamistiske, demokratiforaktende, uintegrerte og lettmanipulerte innvandrergrupper ville venstrepolitikken være sjanseløs. Da ville Tidö-partiene vunnet en skred-seier. Nå er utfallet betydelig mer usikkert.
Det absurde er at den nåværende regjeringen i stor grad har seg selv å takke. I stedet for å innføre et moratorium for nye statsborgerskap og begynne prosessen med utvisninger, har Tidö-partiene delt ut 200.000 nye statsborgerskap i løpet av regjeringsperioden.
Tilsvarende tall for regjeringen Reinfeldt I (2006–2010) var 130.000, og under Reinfeldt II (2010–2014) delte den M-ledede regjeringen ut 175.000 nye statsborgerskap.
Hvordan var det nå vi sa det? «Som man reder, ligger man.»
