Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson har i flere omganger siden 2023 krevd full stans i utstedelse av nye svenske statsborgerskap.
Ingen av de andre Tidö-partiene har støttet et slikt moratorium. Resultatet: over 200.000 nye statsborgerskap er delt ut siden regjeringen tiltrådte – rett før et valg der de nye borgerne i stor grad ser ut til å stemme mot nettopp Tidö-partiene.
Krevde stopp i tre omganger
SD-profilen Kent Ekeroth presset første gang partiledelsen til å kreve moratorium i april 2023. Kravet fikk ikke gjennomslag. I november 2024 fremmet SD-representanten Josef Fransson et skriftlig spørsmål til migrasjonsminister Johan Forssell om det samme, med henvisning til at rundt 65.000 fikk statsborgerskap i 2023 alene. Spørsmålet ble trukket før svarfristen.
Våren 2025 gjentok Åkesson selv kravet i et debattinnlegg i Aftonbladet.
– Innfør et moratorium for statsborgerskap, som innebærer at utstedelse av nye statsborgerskap stanses helt, skrev SD-lederen.
Heller ikke da fikk forslaget støtte fra de andre partiene ved forhandlingsbordet.
Uenighet i egne rekker
Liberalerna, Moderaterna og Kristdemokraterna har aldri stilt seg bak en full stopp. Uenigheten har vist seg også på andre punkter i medborgerskapspolitikken. Da Åkesson tok til orde for en lojalitets-ed for nye statsborgere, avviste Liberalernas leder Simona Mohamsson forslaget.
– Du søker ikke statsborgerskap og øver deg til både språkprøven og samfunnskunnskapsprøven hvis du ikke er lojal, sa Mohamsson.
Samtidig støtter Mohamsson andre innstramminger, som egne seremonier for nye statsborgere.
SKURUP 13.01.2020
Ordföranden för Malmös unga muslimer (MUM), Tasnim Raoof, talar. På måndagseftermiddagen genomfördes en stillastående demonstration utanför kommunhuset i Skurup med anledning av det slöjförbud i skolan som kommunen beslutat om. Ett flertal organisationer stod bakom manifestationen.
Foto: Johan Nilsson / TT / Kod 50090
Tallene fortsatte å øke
Uten et moratorium fortsatte Migrationsverket å behandle sakene etter de gamle, langt mildere reglene. I januar 2025 ble 5856 statsborgerskap innvilget, i februar 6376. Migrationsverket la selv opp til rundt 87.000 nye statsborgerskap i 2025, senere justert ned til 64.000. Til sammen er over 200.000 nye svenske statsborgerskap innvilget siden Tidö-regjeringen tiltrådte i november 2022.
Behandlingen stoppet likevel nesten helt opp i en kort periode våren 2025, men det hadde ingenting med Liberalerna eller noe moratoriumskrav å gjøre. Fra 1. april 2025 innførte regjeringen, på SDs initiativ, krav om fysisk identitetskontroll ved personlig oppmøte for alle søkere. Migrationsverket hadde ikke rutinene klare. I april 2025 ble kun seks søknader innvilget, mot 3234 måneden før – en nedgang på 99,8 prosent. Behandlingen tok seg opp igjen etter få uker.
Den varige innstrammingen – kravet om åtte års botid i stedet for fem – trådte først i kraft sommeren 2026, og gjelder ifølge en domstolsavgjørelse også søknader som allerede lå til behandling. Da var likevel størstedelen av økningen i antall nye statsborgere allerede et faktum.
Stemmer trolig ikke på Tidö
Statistiska centralbyrån venter at 7,8 millioner svenske statsborgere bosatt i Sverige kan stemme ved alle valg 13. september – 190.000 flere enn i 2022.
En Novus-måling fra august viser hvor disse stemmene trolig havner. Blant muslimske velgere får Socialdemokraterna og Vänsterpartiet til sammen rundt 80 prosent av stemmene – 61,6 prosent til S og 18,7 prosent til V. Sverigedemokraterna får 10,4 prosent i samme måling, mens Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna til sammen får under fire prosent.
Forskeren Tobias Hübinette ved Expo har pekt på at økt mobilisering blant innvandrere og andregenerasjonsvelgere, med kraftig økt forhåndsstemming i utsatte områder, kan bli avgjørende for at opposisjonen vinner valget.
Kilder som er brukt i forbindelse med utarbeidelse av denne artikkelen:
Sveriges riksdag, Aftonbladet, TV4, Migrationsverket, Riksrevisionen, The Local, SCB, Novus, Fria Tider.
