Mens mediene skrev at Steve Witkoff og Jared Kushner var på vei til Pakistan kom kontra fra Trump: Ingen vits i å fly 18 timer for å høre noe som ikke fører frem. De blir hjemme. De skulle ikke ha møtt hverandre ansikt til ansikt likevel. Men hva skjer nå? USA sitter med alle kortene og kan vente til Iran kaster inn håndkleet.

Eller cries Uncle som det heter på amerikansk. Til de ber om nåde.

Utad er det langt fra det Iran tenker å gjøre. De kom med en erklæring i ettermiddag om at USA kom til å føle den overveldende makten til Irans væpnede styrker hvis USA ikke øyeblikkelig opphever blokaden av Hormuz.

Det er det ingenting som tyder på at USA vil.

Det er nå tre hangargrupper i området, noe som knapt har skjedd før.

Irans timeglass renner ut lenge før USAs. Liberale medier og Demokratene sier at USA taper. Det virker ikke som om det gjør synderlig inntrykk på Trump og hans team. De vil ha kapitulasjon på sine premisser: Ingen atomanriking, utlevering av 440 kilo anriket til 60 prosent, slutt på langtrekkende raketter og slutt på finansiering av terrorgrupper i utlandet. Dermed er det slutt på Hizbollah i Libanon. Houthiene virker ikke lystne på en ny krig.

Da kan det kanskje bli fred i Libanon og det er duket for Abraham-avtalene 2.0.

Hvis regimet i Teheran blir så svakt at det bare må rulle over har Trump gitt USA den største utenrikspolitiske seier på tiår. Som historikeren Victor Davis Hansen sier: -Vi vinner igjen.