Hans Rustad 
Støre-regjeringen vil gjerne være flinkest i EU-klassen og legger frem lovforslag om 16 års aldersgrense på sosiale medier. Det er så ute av synk med tiden vi lever i, at man ikke skulle tro det var mulig. Støre vil selge det som «trygghet», men han kommer til å få ungdommen imot seg. Hadde aldersgrensen vært 12 år, hadde det vært noe annet. Da er man barn. Men allerede fra 13-årsalderen begynner tenåringene å røre på seg, og de kommer ikke til å finne seg i å vente til de er 16.
Ap kommer til å få ungdommen imot seg. Forslaget kommer ikke til å overleve i denne formen.
Hvorfor fremmes det?
Trygghet er et annet ord for kontroll. Makteliten har mistet kontrollen med opinionen. De ser at de ikke vil klare å gjenvinne den uten autoritære tiltak. EU tenker i de samme baner og har innført Digital Services Act, som pålegger plattformene og redaksjonene å sensurere seg selv. Hvis man kobler dette sammen med hatlover, har man en formidabel makt til å straffe og bøtelegge. Det har EU allerede gjort med Elon Musk og X.
USA hadde det regimet som EU nå ønsker å innføre: Føderale myndigheter samarbeidet med tech-selskapene om sensur. De var som siamesiske tvillinger. FBI hadde folk i Twitter som deltok i sensureringen. Biden-regimet øvde påtrykk for å sensurere hardere enn Twitter ville.
De innførte et regime som var så firkantet og hardhendt at det kom en backlash. Det ble til en lavine da Elon Musk kjøpte Twitter og slapp meningene fri.
USA vil derfor stå som et frihetens forlokkende fyrtårn midt i det europeiske mørket. Er det dét Støre og Vågslid ønsker – at norsk ungdom skal bli fan av Trumps USA?
For dét kommer de til å bli med denne loven.
Sensur sucks.
Lovforslaget viser null forståelse for utviklingen av og på nettet.
Det er ingen som eier nettet. Å tro at man kan kontrollere det, er fåfengt. Nettet lever sitt eget liv.
Støre vil gjerne være dux og få gullstjerner i karakterboka i Brussel. Hva slags image tror han EU vil få hos norsk ungdom med et slikt forslag?
At de er en gjeng gamle gubber som er helt ute av synk med sin samtid. USA stormer frem, og Europa synker, på det ene området etter det andre.
Skal du tenne ungdommen, må du vise at du stoler på dem. Det gjør ikke Arbeiderpartiet, som faller tilbake på de verste tradisjoner i sin historie: man er autoritær, mistenksom, paranoid, sentralstyrt.
Hvis folk på venstresiden mener de utsettes for hets i dag, har de ingen anelse om hva de har i vente. Dette er som å berede grunnen for sitt eget nederlag.
Alternativet Ap vil ha når shit-stormen kommer, er å stramme skruen enda hardere.
Det finnes allerede tendenser både i Tyskland og i Storbritannia som peker i den retning. Der får folk politiet på døra for å ha en mening.
Men var det ikke dét Tore Bjørgo, leder av C-REX, ekstremismesenteret Erna Solberg finansierte, sa til Aftenposten: Folk som ytret seg upassende på nett, burde få besøk av politiet. Den gang lurte vi på om han var riktig vel bevart. Nå er dette virkelighet i dagens Europa.
Kan vi forvente noen motstand fra det politiske Norge mot et forslag som begrenser ytringsfriheten til hele generasjoner mens de er i sin mest formative periode?
Støre går i den fella Solberg gikk i allerede da hun opprettet C-REX. I sin nyttårstale i 2017 advarte Erna mot Trump, som da skulle innsettes, og mot høyresiden i Europa:
En norsk Høyre-statsminister er mer bekymret for høyresiden i Vesten enn for islamister, for ikke å si islam. Den påtroppende leder av den frie verden oppfattes som en trussel. Mot hva? Av hvem?
Er det noen grunn til å tro at Ine Eriksen Søreide har sett lyset i mellomtiden? Frykten for det nye høyre i Europa er større enn noen gang, og den deles av Støre og Søreide. Sylvi tør ikke komme på banen i den viktigste saken i vår tid: ytringsfrihet.
Venstresiden står overfor ideer de ikke klarer å forstå.
Det vi skrev 4. januar 2017, får sin kulminasjon i forslaget om 16-årsgrense på sosiale medier.
Hvilken side havner eller velger Norge i den krigen som har pågått et godt stykke tid, men som den norske eliten ikke vil innrømme foregår?
Det er dette som er bakgrunnen for at Tore Bjørgo, utstyrt med 50 millioner kroner av en blå-blå regjering, sier det han gjør. Han leverer varene.
22/7 vil for alltid være et våpen mot høyresiden og vil bli hentet frem, uansett om utviklingen har motbevist at det finnes en voldelig europeisk høyreside. I stedet må man konsentrere seg om meningene og hevde at de er like farlige som vold. At de er første skritt på veien.
Bjørgo er ikke i stand til å fatte disse ideene, da han er deres fiende. Å sette ham til å forske på fenomen han er ute av stand til å forstå, er derfor ikke en god idé. Med mindre man ønsker at han skal være en hitman, en som tar ut fienden.
Det har ikke Bjørgo noen problemer med. Han jobber ikke for at Erna skal bli gjenvalgt. Han jobber heller ikke for at de verdiene Høyre en gang hadde, skal bevares.
Bjørgo er en frontsoldat for det multikulturelle prosjektet som er en legering mellom sosialisme og islam.
Dette handler ikke om trygghet. Det handler om «oppdragelse» av ungdommen, om å forme dem etter et utopisk ideal som er totalitært. Det kommer til å slå feil. Tiden har løpt fra DDR.
Denne tendensen i EU kommer bare til å akselerere en utvikling hvor ungdommen går nettopp i den retning Støre og hans gelikere ønsker å forhindre.
Det er enkel historisk lærdom.
Men Støre og Vågslid hører ikke på det øret.
De hører ikke overhodet.
De er døve.
