Mange med høy bolig­gjeld har fått redusert real­inntekt fra 2021 til 2023, heter det i en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det burde vel ha vært noe å slå opp i avisene, og kanskje også konfrontere regjeringen med?

Sånn fungerer det dessverre ikke når dypstaten omfatter både regjeringsapparatet, institusjonene og de største mediene, og den helst vil holde vanlige folk nede.

På side 49 i rapporten «Økonomiske analyser 2/2026: Utsyn over norsk økonomi 2025», som SSB nylig har offentliggjort, står det svart på hvitt:

Når vi tar hensyn til at renteutgiftene reduserer den disponible inntekten, finner vi at en stor gruppe av boligeiere med høy gjeld har fått reduserte realinntekter fra 2021 til 2023.

Nei, så dæven? Dette kommer ikke overraskende på noen, og alle som ikke lever i en lukket velstandsboble, vet at mange nordmenn har fått dårligere råd de senere årene.

Så hvordan går det med denne informasjonen når NTB lager en sak om rapporten? Den forsvinner: «SSB-rapport: Folk har ikke dårligere råd – selv om det føles slik», lyder overskriften. Og Aften­posten gir NTB-saken god synlig­het på for­siden. Du er lurt av lånet ditt, dummingen:

Skjermdump: aftenposten.no

Det er litt varierende hvordan Over-Norge reagerer når den hersens befolkningen klager sin nød. DNB-sjef Kjerstin Braathen satt i Davos i 2022 og sa «vi» må akseptere at energiovergangen vil medføre smerte, energiknapphet og inflasjonspress. Hun kunne kanskje ha nevnt innvandringen og den norske statens kriminelle sløsing, men blås i det – nå har vi altså fått en forsmak på smerten.

Men Støre-regimet kan ikke være bekjent av dette, så vi skal overbevises om at det driver med «trygg styring». Da er det godt å få en hjelpende hånd av NTB.

Ingressen er bitte litt mindre bombastisk enn overskriften:

Får nordmenn stadig dårligere råd? Dét er en oppfatning som ikke er helt i tråd med utviklingen i Norge de siste årene, ifølge en SSB-rapport.

Man tar seg jo i å lure på hva den derre «ikke helt» betyr, og leser videre.

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram rapporten Utsyn over norsk økonomi 2025.

Der har SSBs forskere blant annet sett nærmere på begrepet dyrtid og hvorvidt folk virkelig har fått dårligere råd de siste årene. Forskerne slår fast at det ikke er helt riktig at folk i Norge har fått dårlig råd de siste fem årene.

Ikke helt, nei – takk skal du ha, du. Så hva er løsningen på denne rebusen?

SSB-forsker Audun Langørgen er blant de som har jobbet med den omfattende rapporten:

– Inntektsutviklingen de senere årene har vært god nok til å kompensere for den økte inflasjonen. Det betyr at mange husholdninger har fått økte realinntekter, men i samme periode er det mange som rapporterer at de har fått dårligere råd. Det ser ut til å være sprik mellom utviklingen i objektive og subjektive økonomiske indikatorer, sier Langørgen til NRK.

Eksakt hva en «subjektiv økonomisk indikator» er, overlates som en øvelse til leseren. Er det noen som tror at det f.eks. står 4000 kroner på strømregningen når den egentlig er 2000?

Neida, det er nok folks opplevelser:

Han sier det særlig er boligeierne som rapporterer om at de har fått dårligere råd.

– Når flere av dem opplever å ha fått dårligere råd, så kan det skyldes de økte renteutgiftene.

Skulle du ha sett? Har folk lån også? Da kan de jaggu ha det så godt. Skjønt hvordan får man eierskap til taket over hodet i Norges land uten å ta opp et vanvittig høyt banklån, hvis man er så uheldig ikke å tilhøre den rikeste tredjedelen av befolkningen som kan surfe på familiens velstand? Men vi noterer at betaling av renter og avdrag kun er å anse som opplevelser, det er ikke noe reelt.

Forskeren antyder at ulempene oppveies av fordelene:

Men samtidig kan det tyde på at boligeierne undervurderer inflasjonsgevinstene som de har på lånet sitt, sier han.

Og ellers er det mye innbilning ute og går:

Han mener det er mange årsaker til at folk har en opplevelse av at de har fått dårligere råd, mens det i realiteten ikke egentlig står riktig så ille til.

– Folk henger seg opp i prisen på veldig synlige varer som de handler ofte og som de legger mye merke til. Det kan også drive oppfatningen av at alt blir dyrere og at man får dårligere råd, sier Langørgen til NRK.

Ja, er det ikke dumt at folk henger seg opp i at f.eks. brød koster mye mer enn for noen år siden? De dustemiklene burde forresten ikke spise så mye brød. Men om de ikke har råd til å kutte ned på karbohydrater til fordel for innbydende ferskvarer fra kjøtt-, grønnsaks- eller fiskedisken, kan de ikke spise kaker i stedet?

Uansett: Det er altså mange som har fått dårligere råd, og dette fremgår av SSBs egne dokumenter. Men så er våre overherrer så heldige at den offisielle konsumprisindeksen (KPI) er blitt et slags foretrukket inflasjonsmål, og den tar ikke hensyn til dyrere boliglån. SSB skriver det selv:

Siden renteutgifter ikke regnes som forbruksutgifter i KPI, tar ikke den målte inflasjonen hensyn til at det har blitt dyrere å betjene lån.

Men da må man heller ikke bruke «den målte inflasjonen» blindt til å konkludere at folk har «god råd». Man får dårlig råd på mange måter, ikke minst fordi staten har pønsket ut mange måter å være vemmelig mot folk på.

«How to Lie with Statistics» heter en klassiker av Darrell Huff fra 1954. Det er ikke uten grunn at tittelen på første kapittel er «The Sample with the Built-in Bias» – altså en situasjon der dataene man samler inn, har en innebygget skjevhet.

Kunsten å få en sannhet til å se ut som en løgn, eller en løgn til å se ut som en sannhet, har et stort statistisk arsenal til rådighet, og et av de bedre triksene er å se kun på de dataene som underbygger den ønskede konklusjonen og – unnskyld uttrykket – drite i de som ikke gjør det.

Prinsippet gjelder både for definisjonen av indekser og for omtalen av funn.

Du har altså fått dårligere råd, men dypstaten gaslighter deg: Det stemmer ikke. Hold kjeft! Og vær glad for at støveltråkket bare er verbalt.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.