En av Sveriges mest berømte antirasistiske skikkelser – professor, forfatter og foreleser Tobias Hübinette – står overfor nok en domfellelse. Denne gangen er han tiltalt for trakassering av partneren sin, som han har innrømmet å ha forsøkt å voldta ved «minst 80 anledninger».

Dagens sannsynlighetsvurdering: Hvis du siden tenårene har vært aktiv i høyreekstreme miljøer, drevet med kartlegging av sosialister, startet en høyreekstrem publikasjon og gjennom hele ditt voksne liv har engasjert deg i høyreekstreme kretser. Hvis du i retten er dømt for ærekrenkelse, hensynsløs adferd, trusler, allmennfarlig uaktsomhet og skadeverk.

Hvis du har satt fyr på eiendelene til din kone og vært nær ved å brenne ned et helt kvartal – men ikke blitt dømt for ildspåsettelse fordi retten anså deg som psykisk syk. Hvis du har erkjent 80 (!) voldtektsforsøk mot en annen kvinne og sendt så mange tekstmeldinger som truet henne og datterens far at de tar opp 21 sider i politietterforskningen. Hvis du har skyldt på samboeren fordi hun nektet deg sex.

Hvis du allerede for 30 år siden offentlig uttalte følgende:

– Å føle, eller til og med mene, at den gule rasen er underlegen på alle tenkelige måter, er naturlig med tanke på dens historie og nåværende handlinger. La den gule rasens østen gå under i blod og lidelse. Leve det homogene, raserene samfunnet!

Hvis du har erkjent at:

– Jeg begynte rett og slett å angripe og mer eller mindre mishandle personer som oppførte seg antirasistisk i min nærhet. Det kunne dreie seg om alt fra fullt utviklede hijabister til skolebarn eller eldre menn og kvinner.

Ja, det er fullstendig galt – no pun intended – men hvis. Hvis.

Hva er da sannsynligheten for at du har fått jobb som professor ved et svensk universitet, og i tillegg i flere tiår blitt brukt som ekspert av politikere og medier?

Antakelig «slim to none».

Forhåpentligvis hadde du derimot sittet innlagt på en psykiatrisk avdeling på ubestemt tid.

Med mindre vi snur på det, og du i stedet har vært aktiv i ytre venstre og rettet rasismen din mot hvite mennesker.

For tro det eller ei – det er akkurat dét som har skjedd i fenomenet Sverige.

Sam Dol Lee Gunnar Tobias Hübinette, tidligere Karlsson, ble født i Sør-Korea i 1971. Han ble senere adoptert til Sverige og har brukt majoriteten av sine 54 år på ikke bare å hate hvite mennesker, men også på å begå alvorlige lovbrudd mot dem.

På sin nettside beskriver journalisten Christian Peterson ett slikt tilfelle:

«Hübinette ble rammet av en psykotisk episode og satte fyr på sin daværende kones eiendeler i parets felles leilighet. Blant det som ble ødelagt, var hennes personlige eiendeler, deriblant brudekjolen. Brannen risikerte å spre seg og truet i forlengelsen hele kvartalet.

Da saken ble behandlet i Stockholms tingrett høsten 2006, konstaterte retten imidlertid at han ikke kunne dømmes for ildspåsettelse. Vurderingen var at han på tidspunktet led av en alvorlig psykisk lidelse, og at det derfor ikke kunne fastslås at han forsto konsekvensene av sine handlinger. I stedet ble han dømt for allmennfarlig ødeleggelse.»

For syk til å dømmes, altså.

Men i fenomenet Sverige er det tilsynelatende ikke noe problem. Snarere tvert imot. Rasisme, hat og vold har jo vært rettet mot «riktig» gruppe, og har kommet fra en person med «riktig» bakgrunn.

Ergo: Alt er i orden. Gå videre. Her er det ingenting å se.

Dermed har Tobias Hübinette ikke bare fått bevege seg fritt, men også blitt løftet frem som en frontfigur for den antirasistiske bevegelsen, med fast plass i tv-studioene hver gang det har vært behov for en stemme som kan bekrefte hvor gjennomrasistisk det svenske samfunnet er – eller hvor vanskelig livet er for ikke-hvite i Sverige.

Men Hübinette har ikke bare uttalt seg i tv-programmer, bøker og ulike antirasistiske arrangementer – han har også fått tillit til å undervise Sveriges unge.

I 2005 tok han doktorgrad ved Stockholms universitet. Mellom 2010 og 2012 var han dosent i interkulturell pedagogikk ved Södertörns högskola, og siden 2015 har han hatt et professorat ved Karlstads universitet.

Det har vært lukrative år. Nøyaktig hvor mye penger Hübinette har tjent på sin rasistiske antirasisme, vet vi ikke, men vi vet at han har deltatt i forskningsprosjekter finansiert med millionbeløp fra statlige forskningsråd. Hübinette fikk for eksempel 4,9 millioner fra forskningsrådet Forte til et prosjekt om adopsjon og psykisk helse ved Karlstads universitet, og et prosjekt om rasebegrepet i Sverige ga ham 4 millioner kroner fra Vetenskapsrådet.

Spør man AI hvor mye penger Tobias Hübinette har mottatt i forskningsmidler, er svaret at det «sannsynligvis dreier seg om tosifrede millionbeløp».

Forhåpentligvis tar denne tiden slutt 27. mai. Da avgjøres nemlig hans skjebne i Stockholms tingrett, hvor han igjen er tiltalt for en rekke trakasserier, gjentatte selvmordstrusler og egne erkjennelser om minst 80 voldtektsforsøk mot sin samboer som nektet ham sex. Politiet har, ifølge Peterson, sikret 21 sider med SMS-meldinger der trusler og erkjennelser avløser hverandre – meldinger som nå utgjør bevismateriale i etterforskningen.

Skjermbilder fra politietterforskningen / Christian Peterson.

Men materialet viser allerede én ting: Meldingene er skrevet av en person som, diplomatisk sagt, ikke har det bra.

For noen som har fulgt Tobias Hübinette de siste 30 årene, har det vært åpenbart at han ikke har hatt det bra i denne perioden. Andre mener, i likhet med Hübinette selv, at atferden er blitt fremprovosert fordi han (først) ble utsatt for rasisme, (deretter) for en utro kone, og (til slutt) for en samboer som nektet ham sex.

Da er det vel ikke så rart at man setter fyr på leiligheter, forsøker å voldta og truer barn? Eller ..?

Tilsynelatende har De Gode, Fine Antirasistene innen ytre venstre, medier og akademia ment det – i alle fall frem til nå.

Vil de endre syn nå, eller vil Hübinette få beholde både professortittelen, plassen i tv-studioene og forskningsmidlene?

Og er Tobias Hübinette virkelig den eneste antirasisten som ikke har vært (er?) mentalt stabil? Hvor mange flere av disse høylytte, hatefulle og voldelige venstreaktivistene ville ved nærmere granskning blitt vurdert som for syke til å dømmes?

Your guess is as good as mine.

Spørsmålet er hvem som er sykest: Tobias Hübinette, den antirasistiske bevegelsen – eller Moder Svea?