Iran-krigen demonstrerer hvor dype motsetningene mellom USA og Vest-Europa er blitt. Det burde vært enkelt for de gamle stormaktene å forstå USA og Israels primære mål: Iran kan ikke tillates å få atomvåpen eller langtrekkende raketter. I stedet sitter europeerne på hendene eller nekter sågar USA luftrom og baser.

Det er ikke Trump som er blitt ekstrem, selv om mediene og politikerne forsøker å gjøre hans retorikk til hovedtema. De vet at det er forhandlingstaktikk.

Europeerne mangler en helt grunnleggende evne til selvkritikk. De klarer ikke å se seg selv utenfra.

Hetsen mot USAs mest konsekvensrike president på mange tiår har nådd nye høyder. To forsider 9. april sier mye om den mentaliteten som hersker i norske redaksjoner.

Midt i en strid om NATOs fremtid hiver man enda mer bensin på bålet.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen krysset en grense da han sa at sikkerhetsgarantien til USA var ingenting verd. Det var bare å la NATO fare. Man går over i aktiv modus for å rive NATO i filler.

Sverre Diesen spår NATOs undergang

Diesen er seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, et miljø som former norsk sikkerhetspolitikk. Hvilke beveggrunner får Diesen til å uttale seg som han gjør? Han uttaler seg ikke i et lufttomt rom. Deles disse tankene av andre i samme miljø? Hva er i så fall hensikten? Er det en krisemaksimering for å forberede Trumps nederlag? Er man villig til å ofre alliansen for å få ram på Trump? I så fall er det en skremmende holdning til Norges – ja, Norges – sikkerhet.

Vi som har levd i de radikale 1960-årene, kjenner igjen overdrivelsene og opphaussingen. Da snakket vi om «USA-imperialismen». Men det var ingenting mot det vi nå ser daglig på forsiden av norske aviser.

Like godt å legge ham inn jo før jo heller.

Det er ikke Iran, som har drept titusener av sine egne borgere, som er farlig, det er Trump.

Yama Wolasmal hadde torsdag et intervju med den iranske ambassadøren der ambassadøren fikk lov til å si at det var Trump og Mossad som hadde ansvaret for volden i januar-demonstrasjene. USA og Mossad hadde gitt iranerne våpen, og regimet måtte forsvare seg, og gjorde det alle andre myndigheter gjør når de blir angrepet: forsvarer seg.

Dagbladet hadde samme intervju med ambassadøren. Mediene ble innkalt for at ambassaden kunne rettferdiggjøre regimet og høste gevinsten av medienes kampanje for prestestyret.

I kampen mellom Iran og Trump har sympatien hos mediene og politikerne ligget hos Iran.

Det er dette Trump-administrasjonen reagerer på. De merker seg hva som ligger under. De har fulgt Europa tett og ser hva som kommer.

Dette er det første alvorlige utslaget av befolkningsutskiftningen i Europas utenrikspolitikk. Med 50 millioner muslimer i Europa blir innenrikspolitikk utenrikspolitikk. Europeiske politikere identifiserer seg med sine nye velgere. De reagerer nå instinktivt og er imot Israel og USA.

Advarsler om hvor Europa er på vei, blir oppfattet som trusler.

Vi snakker her om stemningsskifter som kommer til syne. Det første var Gaza, da mediene gjorde seg til talerør for Hamas. De pisket velgernes empati slik at deres kritiske sans og motstandskraft ble lammet. Den nye rødgrønne aktivistmobben fikk erobre gatene.

Den nye minareten i den utvidede moskeen på Mortensrud, der man forskutterer at det nok kan bli bønnerop, er et talende tegn. Det samme er Islam Nets utilslørte oppfordring til utnyttelse av statens sjenerøse støtte til medlemmer av trossamfunn: 1500 kroner per snute.

Skattebetalerne betaler for islamiseringen av Norge, og islamistene gidder ikke lenger å skjule sine planer.

Støre og Ine Eriksen Søreide har visst om dette i lang tid. De løfter ikke en finger. De lar det skje. Hvor lang tid tar det før velgerne våkner? Forstår de konsekvensene? Forstår de at de befinner seg midt i en krig der Trumps USA er håpet?

Intensiteten i hatet mot Trump sier noe om hvor rett han har. Europeerne satser på å piske opp et hat mot USA for å skjule sitt eget svik. De må øke volumet, for at velgerne ikke skal rekke å tenke.

Hvem vinner?

De som styrer Europa, er villig til å ofre kontinentet for å redde sitt eget skinn.

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.