Det er ingen læringskurve for journalister og «eksperter» som dekker Trump. USA befinner seg i krig. En allianse betyr samhold, at man i det minste ikke motarbeider den andre. Men det er dét vesteuropeiske land gjør. De vil ha et brudd med USA, og journalister fører an.

I dag var det Peter Svaar som hadde huket fast i Stoltenberg i forbifarten i USA. Stoltenberg sa vi kan bidra til å holde USA i NATO ved å understreke at det er til USAs fordel, samtidig som vi øker vår forsvarsevne. Stoltenberg snakker som om USA ikke forstår sitt eget beste.

NRK og Knut Magnus Berge stiller idiotspørsmål: – Hvorfor har USA innført blokade av Hormuz? USA har forklart dette i det evinnelige, men NRK har ikke fått det med seg. Fordi de ikke vil. Da må de dekke krigen på USAs premisser, og dét vil de ikke.

Da kan de ikke lenger sjonglere «partene» og likebehandle Iran og USA.

Hoven stikker frem når Berge siterer at forhandlingene trolig restartes torsdag. Partene skal være på glid. Det er «eksperten» Hilmar Mjelde som sier dette.

Iran skal få beholde atomprogrammet sitt, men med trangere rammer.

Det er ingen utsikter til at Trump vil gå med på at Iran får beholde atomprogrammet sitt, som NTB påstår at de ikke har.

Det har Trump-administrasjonen vært krystallklar på.

Journalistene spekulerer likevel hele tiden i hva Trump «vil».

Mjelde svarer: – Trump har ingen strategi. Han styrer etter innfall. Medarbeiderne hans støtter ham og sier: – Det var en god ide.

Å rive ned tilliten til vår viktigste allierte midt under en krig, er ingen bagatell. Især ikke når det handler om at en apokalyptisk islamistisk stat er villig til å ofre alt – land og folk – for at ayatollahene skal få atomvåpen.

Iran skal ha foreslått en pause på fem år. De bekrefter bare at ikke noe offer er for stort. De skal ha atombomben.

Dette vil ikke NRK at nordmenn skal få vite. For i så fall ville de kanskje forstått at dette er en eksistensiell krig.

Iranere forstår det. Også de som er i Norge. Derfor har de et helt annet syn på Trump. De vet at dette er alvor. Men for NRK er det en lek.

Denne krigen har avslørt for mange av våre nye nordmenn hvor norske medier og regjeringen står: De er på ayatollahenes side. Det hadde de kanskje ant, men å gjøre det er likevel noe annet.

Forholdet til frihetselskende innvandrere – de finnes – blir ikke det samme etter dette.

De vil kanskje begynne å tenke at Norge ikke er noe blivende sted hvis islamiseringen fortsetter, og den går fort.

Det er konsistensen i den antivestlige linjen som uroer. Prøveballongen var Gaza. Men NRK og regjeringen liker ikke Israel og har på en måte avskrevet landet.

Nå valgte de den antivestlige linjen også overfor USA, i en krig med et totalitært regime som vil ha atomvåpen.

De fleste får det ikke med seg. De blir rundspilt. De hører ikke at kampanjen mot Trump er en velregissert hjernevask. Til en høy pris.

En ny meningsmåling i Europa viser at europeere frykter USA mer enn de frykter Kina.

USA under Donald Trump oppfattes i større grad som en trussel enn som en alliert, viser en undersøkelse i seks store EU-land.

Washington vurderes som en større trussel enn Beijing i Spania, Italia, Belgia og Tyskland, ifølge en meningsmåling fra Politico.

Bare 12 prosent av de spurte i Polen, Spania, Belgia, Frankrike, Tyskland og Italia ser på USA som en nær alliert, mens 36 prosent oppfatter landet som en trussel. Til sammenligning ble Kina sett på som en trussel av 29 prosent.

Samtidig oppfattes Russland klart som en fiende. 70 prosent av respondentene i de seks landene ser landet som en trussel.

Dette er et resultat av hatet som mediene har sådd i ti år. Polen er det store unntaket. Der er bare 13 prosent negative til USA.

Men så kommer den andre siden av antiamerikanismen, for venstresiden har bygget videre på en gammel tradisjon. Ingen europeere vil dø. Opp mot 80 prosent vil ikke forsvare landet sitt.

Likevel er viljen til personlig deltakelse lav. Bare 19 prosent sier de er villig til å ta opp våpen dersom eget land blir angrepet. Nesten halvparten foretrekker å bidra i ikke-stridende roller, mens 12 prosent sier de vil vurdere å forlate landet. (NTB)

Dette er Ursula von der Leyens, Jonas Gahr Støres, Mette Frederiksens, Pedro Sánchez’, Keir Starmers og ikke å forglemme Emmanuel Macrons Europa.

Europa er ingenting – en vassen, ullen størrelse som går i oppløsning i kontakt med harde realiteter. Og dem er det mange av.

Europeiske journalister foretrekker å hisse seg opp over Melania, Trump eller Hegseth. Christina Pletten i Aftenposten:

I president Donald Trumps USA er Gud glad i vold, makt og penger.

Det har provosert mange. En av dem som har reagert sterkest, er Robert Francis Prevost, født i Chicago, nå kjent som pave Leo den 14.

Det er aldri snakk om den verden Trump konfronterer, aldri plass til så mye som en liten tvil om hvorvidt Israel og USA kanskje står overfor noen som det ikke går an å forhandle med på den måten fredsnasjonen Norge har gått i spissen for. Hvordan gikk det egentlig med den oppgaven, forresten? Her ville det være relevant, svært relevant, å trekke inn Epstein. Men det er brudd på god takt og tone i Aftenposten. Norges selvbilde tåler ikke møtet med Epstein, Hamas, Jan Egeland, Tor Wennesland, som smilende trykket den iranske utenriksministerens hånd i Beirut rett før han styrtet sammen med bloddommeren Risi, som var blitt president.

De lever ikke i den verden der folk blør hvis de stikkes med kniv.

Jeg så nylig en forside i Dagens Næringsliv hvor milliardæren Leon Black var avbildet med opplysning om at han var en av hovedsponsorene for International Peace Institute: Terje og Monas baby. Leon Black var en usedvanlig unsavoury person, som det heter på engelsk. En riking med mørke sider. Epstein skaffet unge jenter. De klaget over sadistisk behandling. Black var en «biter», en som etterlot seg blod på gulvteppene. Han bet dem til blods. Detaljer som dette får deg til å forstå hvem Epstein og hans venner er. Og hvem Terje og Mona møtte. Eller Børge. De snakket selvsagt ikke om blod på teppene. Men heller om Blacks store kunstsamling.

Eliten ønsker ikke å bli konfrontert med valgene i den geopolitiske verden. Det er ingen tilfeldighet at Obama sendte 1,7 milliarder dollar i cash til ayatollahene. Senere slapp han deres avkom inn i USA og ga dem oppholdstillatelse.

Soleimani var den farligste generalen i Revolusjonsgarden, ansvarlig for hundrevis av amerikanske soldataters liv.

NRK nevner aldri Irans lange synderegister: bombingen av det jødiske eldresenteret i Buenos Aires, bombingen av US Marines i Beirut og den amerikanske ambassaden, planen om å drepe den saudiarabiske ambassadøren i USA på amerikansk jord. Atomvåpenprogrammet er ikke noe freak-program. Det er regimets sanne natur.

Men NRK sørger for å holde lokket på. De minner oss ikke på at en norsk forlegger, William Nygaard, nesten ble drept fordi han hadde utgitt en bok som ayatollah Khomeini satte på indeks over bøker som ga dødsdom.

Spol frem til 2014, da sønnen til talskvinnen for gisseltakerne av amerikanerne på ambassaden i Teheran, Eissa Seyed Hashemi, kom til USA på studentvisum. I 2016 fikk han, kona og sønnen green cards. Obama visste godt hvem som ble sluppet inn.

 

Det liberale USA kapitulerte for ondskapen. Det er kjernen i Obamas transformasjon av Amerika, slik det er kjernen i det sosialdemokratiske Europas knefall for invasjonen. Demokratene har latt innvandrere forsyne seg av føderale midler og gjør ingenting for å stanse det, selv ikke når de blir oppdaget.

Dette er kjernen i Trumps oppgjør med en selvdestruktiv liberalisme. USA er på randen av å miste kontrollen over sin egen skjebne. Iherdigheten som NRK og andre bekjemper Trump med, viser tydelig at de synes det ikke kan gå fort nok.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.