Hellas er på vei mot vekst og er godt rustet til å takle virkningene av krisen i Midtøsten.
«Europas syke mann» Hellas, som i mange år har opplevd økonomisk nedgang og hardt press, opplever nå en metamorfose.
Dette hevder Eurogruppens leder og den greske finansministeren Kyriakos Pierrakakis.
I et intervju med det franske mediet Le Point sa den greske finansministeren:
«Økonomien vår har blitt klart mer motstandsdyktig de siste årene, takket være bærekraftig vekst, konsolidering av de offentlige finansene og videreføring av strukturreformer.»
Hellas har siden innføringen av euro og flommen av migranter fra Tyrkia og over Middelhavet, særlig fra Libya, vært i en nesten kontinuerlig krise. Men nå ser det ut til å være lys i enden av tunnelen.
Ministeren bemerket at Hellas er i ferd med å gå fra å være Europas «pasient» til å bli et forbilde for finansdisiplin.
«Seksten år etter starten på en krise som nesten feide bort eurosonen, viser Hellas imponerende robusthet: sterk vekst, arbeidsledighet på sitt laveste nivå og gjeld som synker i raskt tempo.»
Det er for tidlig å tro at alle problemene er overvunnet, understreker finansministeren. Mange utfordringer gjenstår, og også Hellas preges av krigen i Iran.
«Med inflasjon som tynger husholdningene og trusselen om en ny oljekrise, er veien frem fortsatt vanskelig.»
Stigende energikostnader er fortsatt et problem for Hellas, som for resten av Europa. Derfor snakket Pierrakakis mye om støttetiltak for å takle problemene for greske bedrifter og skattebetalere.
Han la til at i 2026 «er vekstraten ifølge prognosene anslått til å nå 2,4 prosent.»
Dette er helt i toppsjiktet av veksten i EU. Samtidig er den greske statsgjelden redusert fra toppnivået på 210 prosent av BNP, og forventes å falle under 120 prosent innen utgangen av tiåret.
Ifølge tall fra Eurostat lå Hellas’ offentlige bruttogjeld på rundt 151,2 prosent av BNP midtveis i 2025.
Pierrakakis understreket også behovet for reformer, med vekt på investeringer, digitalisering, reduksjon av barrierer mellom medlemslandene og forenkling av prosedyrer.
Mange nordmenn elsker jo Hellas som feriedestinasjon, og ønsker landet alt vel. Så dette vil nok av en god del oppfattes som gode nyheter.


