Det er nesten komisk å se hvordan norske medier som Nettavisen kaster alle prinsipper over bord så snart de ser en mulighet til å angripe Donald Trump.

I deres siste oppslag om situasjonen i Iran, fremstilles presidenten som et farlig og mentalt ubalansert individ, mens de henter inn sannhetsvitner fra de mest absurde hjørner av politikken. Det som gjør saken ekstra pinlig, er bruken av Marjorie Taylor Greene som en troverdig kilde mot Trump.

For ikke lenge siden var Greene selve symbolet på alt som var galt med den amerikanske høyresiden i norske journalisters øyne. Hun ble latterliggjort og avvist som en ekstrem konspirasjonsteoretiker så lenge hun sto last og brast med MAGA-bevegelsen. Men i det øyeblikket hun snur kappen etter vinden og kaller Trumps linje for ondskap, blir hun plutselig løftet frem som en moralsk autoritet av de samme mediene som før foraktet henne.

Dette er en form for journalistisk opportunisme som er så gjennomsiktig at den faller på sin egen urimelighet.

Mens Nettavisen velger å sitere venstrevridde senatorer som Bernie Sanders og avdankede influensere, overser de fullstendig de tunge stemmene som faktisk forstår geopolitikk og militær strategi. Fremtredende skikkelser som Mike Pompeo og senatorene Lindsey Graham og Tom Cotton, gir sin fulle støtte til Trumps ultimatum mot Iran. Graham har vært tydelig på at presidentens handlekraft er den eneste veien til å sikre at Hormuzstredet gjenåpnes, og at det iranske regimet ikke lenger kan holde verdensøkonomien som gissel.

Hverken Nettavisen eller deres utvalgte kilder ser ut til å forstå at Trumps maksimale press er et svar på iransk aggresjon som har eskalert over lang tid. Ved å true med å bombe infrastruktur og kraftverk, sender Trump et signal som Teheran faktisk forstår, nemlig rå styrke. For mange amerikanske militærstrateger er dette en nødvendig opprydning etter år med ettergivenhet.

Cotton har pekt på at Operation Midnight Hammer er en kløktig plan for å knuse den iranske militærmaskinen én gang for alle, slik at fremtidige generasjoner kan leve i sikkerhet.

Det er symptomatisk for den norske dekningen at man heller vil lytte til iranske aviser og rasende demokratiske kongressmedlemmer enn å analysere realitetene på bakken. Vi ser den samme tendensen der Trump blir fremstilt som gal, mens hans motstandere, uansett hvem de er, blir hyllet som fornuftens stemmer. Når Nettavisen nå må ty til Taylor Greene for å underbygge sitt narrativ, har de i realiteten abdisert som en seriøs nyhetsformidler.

Virker det ikke som om norske medier har bestemt seg for resultatet før de i det hele tatt har undersøkt saken?

Hvor er alle bekymringene for Irans terrorvelde? Landet har stått bak finansieringen av noen av verdens aller verste terrororganisasjoner, og holder sågar sin egen befolkning i et jerngrep. Kvinner har få og ingen rettigheter, og offentlige henrettelser foregår like ofte som Jonas Gahr Støre drar en blank løgn, altså svært ofte.

Norske medier burde virkelig skamme seg, men det har de hverken mot eller intelligens nok til å gjøre. I stedet fronter de kampen mot det gode, og står opp for de onde.

 

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Flere artikler i denne serien

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.