Stadig færre nordmenn velger en tradisjonell kristen avskjed når livet tar slutt.

En fersk reportasje fra TV 2 viser at hver femte person nå velger alternative begravelsesformer fremfor de tradisjonelle seremoniene i kirken. Utviklingen vekker bekymring for om samfunnets felles ritualer er i ferd med å forvitre og om døden blir for privatisert.

Ensomheten som drivkraft for endring

Bakgrunnen for at mange nå velger bort kirken er ofte en frykt for at det skal bli få oppmøtte i de store kirkerommene. TV 2 har snakket med Arve Ammerud som nylig valgte en intim samtaleseremoni for sin tante fremfor en tradisjonell begravelse. Han begrunner valget med at de fleste av hennes venner var døde og at familien er liten. Han beskriver det som et trist syn med tomme benkerader i en kirke og mener det ikke gir en verdig avskjed.

Dette trekkes frem av flere som et tegn på en økende ensomhet blant eldre i det moderne Norge der det sosiale nettverket ofte forsvinner før selve livet er over.

Tapet av det felles rommet for sorg

Kritikere av denne utviklingen peker på at begravelsen mister sin funksjon som et offentlig overgangsritual når den flyttes inn i lukkede og private rammer. Mens den tradisjonelle begravelsen har vært en arena der hele lokalsamfunnet kan delta og vise respekt så blir de nye formene i større grad forbeholdt en snever krets. Dette kan føre til at døden blir ytterligere usynliggjort i det offentlige rommet og at terskelen for å vise støtte til de etterlatte blir høyere når seremonien ikke lenger er åpen for alle.

Kommersialisering av avskjeden

Begravelsesbyråene ser en tydelig forretningsmulighet i de nye behovene og utvikler stadig nye produkter for å møte etterspørselen. Jan Willy Løken i begravelsesbyrået Jølstad bekrefter overfor TV 2 at de satser på skreddersøm og samtaleseremonier som et tillegg til det tradisjonelle tilbudet. Hverken kirken eller andre livssynssamfunn har lenger det samme monopolet på hvordan vi markerer livets slutt.

Spørsmålet som reises fra konservativt hold er om den tradisjonelle verdigheten erstattes av en mer overfladisk markering som mangler de dype historiske og kulturelle røttene som de religiøse tradisjonene har tilbudt i generasjoner.

Selv om mange etterlatte føler at de får satt et fint punktum ved å holde sine kjære kjær i mindre rammer så advarer sosiologer mot en utvikling der vi mister evnen til å sørge i fellesskap. Når en økende andel velger bort de tradisjonelle seremoniene, markerer det et tydelig skifte der individuelle preferanser og frykten for tomme stoler veier tyngre enn de felles tradisjonene som har bundet samfunnet sammen.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!