NASAs oppskyting av Artemis II-oppdraget er vellykket, og fire astronauter er nå på vei til månen. Men de skal ikke sette beina på månen.

Oppskytningen skjedde klokken 18.35 i Florida, det vil si klokken 00.35 natt til skjærtorsdag, norsk tid.

Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget, Apollo 17, i desember 1972.

Det blir likevel ingen månelanding denne gangen. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et ti dager langt oppdrag rundt månen.

På grunn av banen rundt månen kommer de på det lengste til å være over 400.000 kilometer unna jorden – som er det lengste noen gang.

Fire astronauter
De fire astronautene – Victor Glover, Reid Wiseman og Christina Koch fra USA og Jeremy Hansen fra Canada – tilbrakte to uker i karantene før oppskytningen.

Astronautene satt i romkapselen «Orion», på toppen av bæreraketten SLS (Space Launch System) under oppskytningen. Dette er den kraftigste raketten NASA noen gang har brukt. Den benytter flytende hydrogen og flytende oksygen som drivstoff.

Rakettens første trinn ble koblet fra som planlagt etter få minutter. Rakettens andre og siste trinn kobles av etter nærmere tre og en halv time fra oppskytningstidspunktet.

Forbiflygning
Romkapselen «Orion», som er utviklet av NASA, ESA (Det europeiske romfartsbyrået) og Lockheed Martin, fortsetter deretter ferden mot månen på egen hånd, ved hjelp av en hovedmotor, styremotorer og solcellepaneler.

Forbiflygningen av månen skal skje ved at «Orion» passerer månen uten å gå i stabil månebane, før den vender tilbake til jorden ved hjelp av månens tyngdekraft.

Oppdraget varer rundt ti dager og skal teste systemer som er nødvendige før en faktisk månelanding, blant annet systemer for å holde mannskapet i live, navigasjon langt fra jorden, kommunikasjon, varmebeskyttelse ved retur og samspillet mellom SLS-bæreraketten og Orion-fartøyet.

2028-landing
I 2022 testet NASA den nye romraketten på et lignende oppdrag til månen, men da uten mennesker.

NASAs mål er å lande mennesker på månens sørpol i 2028. I et moderne romkappløp håper de å komme dit før Kina for første gang lander mennesker på overflaten, noe Kina har planlagt å gjøre i 2030.

Den planlagte bemannede månelandingen i 2028 skal skje som del av Artemis IV-prosjektet. Før den tid, i 2027, skal NASA gjennomføre Artemis III-oppdraget, som fokuserer på testing av sammenkobling mellom «Orion» og månelanderen som skal brukes i 2028. Både SpaceX og Blue Origin har utviklet månelandere, og det blir en av disse som skal benyttes.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.