Helt tilbake på 1990-tallet begynte Nord-Korea å forsyne Iran med raketter. Det har utviklet seg til et stort program. Den kraftigste raketten bærer en sprenglast på 1,5–2 tonn. Nord-Korea har stilt et sofistikert program til disposisjon. Iran har betalt med olje og cash. Den som skaffet pengene, var Obama.

Rakettene mot basen på Diego Garcia i Det indiske hav satte en støkk i vestlige land. Denne raketten hadde en rekkevidde som også omfattet London og Oslo.

«Raketten som ble avfyrt mot Diego Garcia, var en Musudan. Iranerne kjøpte 19 av disse fra nordkoreanerne og mottok leveransen i 2005. De har hatt denne kapasiteten siden 2005 – og dette er intet ‘hemmelig våpen’», sa Bruce Bechtol, som sammen med Anthony Celso har skrevet den banebrytende boken «Rogue Allies: The Strategic Partnership Between Iran and North Korea», til Fox News Digital.

Fox News Digital rapporterte i forrige uke at Iran trappet opp sin krigsinnsats mot USA betydelig med avfyringen av to ballistiske mellomdistanseraketter mot Diego Garcia – omtrent 2500 miles (drøyt 402 mil) fra Iran.

Iran kunne rette dødelige anslag mot Vest-Europa uavhengig av om de hadde atomvåpen.

Bush II, Barack Obama og Joe Biden lot Nord-Korea utvikle atomvåpen og langtrekkende raketter. Trump forsøkte å komme i dialog med Kim yong Un, men ble latterliggjort av liberal presse.

Bechtol sa: «Den viktigste trusselen fra Iran etter hvert som krigen mot USA og Israel har utviklet seg, har vært de ballistiske missilene, som ikke bare er avfyrt mot amerikanske anlegg og israelske byer, men også mot nabolandene i den islamske verden. Det er derfor viktig å ta hensyn til denne kapasiteten og hvor Iran har fått tak i den.»

Han sa: «De kortdistanse ballistiske missilene som Iran har avfyrt mot viktige amerikanske anlegg og mot nabolandene i den arabiske verden, inkluderer et sentralt system – «QIAM». QIAM ble utviklet og forbedret med nordkoreansk bistand … Nord-Korea har spredt mye til Iran, noe vi ser akkurat nå i krigen.»

Nord-Korea har forsynt Iran med teknologi, teknikere, hele «pakken». De har lært iranerne hvordan de bygger underjordiske hangarer for rakettene.

Bechtol, som er professor i statsvitenskap ved Institutt for sikkerhetsstudier ved Angelo State University i Texas, påpekte at Nord-Korea ifølge Wisconsin Project hadde bygget et stort missiltestanlegg i Emamshahr, en by i Fars-provinsen i Iran, samt et sporingsanlegg i Tabas i Sør-Khorasan-provinsen.

Han sa at Nord-Korea hjalp Iran med avgjørende teknologi «for mål lenger unna Iran».

«Nordkoreanerne spredte rundt 150 No Dong-systemer til Iran på slutten av 1990-tallet. Iranerne var tilsynelatende svært fornøyde med missilene nordkoreanerne ga dem, og i tråd med den tidligere presedensen med Scud C-fabrikken inngikk de en avtale med Pyongyang om å bygge et No Dong-anlegg i Iran.»

Irans naboland opplever nå kraften i rakettene, og Europa kan ikke bebreide Trump for at han avslører hva som har vært Irans plan hele tiden: å gå seirende ut av en konflikt med Israel og USA.

Bechtol fortsatte: «Iranerne kalte denne ‘nye’ raketten for Shahab-3. Shahab-3 er nesten en eksakt kopi av No Dong. Så snart Shahab-3 var klar til bruk, samarbeidet nordkoreanerne med iranerne om å forbedre rekkevidden og ødeleggelseskraften.»

Han sa: «Med hjelp fra nordkoreanerne var iranerne da i stand til å produsere (ved No Dong-anlegget) Emad og Ghadr. Emad har en rekkevidde på 1750 kilometer (ca. 1087 miles), og Ghadr har en rekkevidde på 1950 kilometer (ca. 1212 miles). Iranerne har brukt disse to systemene til å angripe ikke bare Israel, men også sine arabiske naboer (inkludert amerikanske baser i disse landene) gjennom de pågående første fasene av denne konflikten.»

Obama unnlot å inkludere raketter i JCPOA-avtalen med Iran. Europeerne var partnere. Samtidig sendte han flylaster med cash til ayatollahene. Obama er fadder til rakettprogrammet.

Bechtol sa at nordkoreanerne har utviklet et iransk missilstridshode som veier mellom halvannet og to tonn, til det kraftige Khorramshahr-4-systemet. «Det finnes et annet system som er i stand til å treffe Israel, og som har vist seg å være enda mer dødelig enn noen av de systemene som er beskrevet så langt. Dette systemet kalles «Khorramshahr», og den fjerde versjonen av dette systemet, passende kalt «Khorramshahr-4», har vist seg å bære et stridshode som er større enn noe annet i Irans missilarsenal, bevæpnet med det som ser ut til å være klasevåpen», sa han.

Han beskrev det strategiske partnerskapet og bemerket: «Nord-Korea er selgeren, og Iran er kjøperen. Nord-Korea sprer våpensystemer, teknologi, deler og komponenter, teknikere, ingeniører og spesialister samt militære kapasiteter (som bygging av underjordiske anlegg) til Iran. Iran betaler Nord-Korea med kontanter og olje. Så enkelt er det.»