Regjeringens foreslåtte forsvarsbudsjett for 2026 er på til sammen 180 milliarder kroner i 2026.

Dette innebærer tilsynelatende at Norge vil benytte 3,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar i år. Men i realiteten er det ikke slik.

For inkludert i budsjettet er også 70 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina, noe som utgjør omtrent 39 prosent av forsvarsbudsjettet. Den totale støtten til Ukraina, inkludert Nansen-programmet, utgjør 85 milliarder i 2026.

Man kan merke seg at den militære støtten til Ukraina på 70 milliarder overgår det totale forsvarsbudsjettet så sent som i 2021, som var på 65 milliarder kroner.

Etter at støtten til Ukraina tas bort fra regnestykket, sitter Norge igjen med et reelt forsvarsbudsjett som så vidt passerer 2 prosent. Regjeringen skrev selv på hjemmesiden i oktober:

NATO-målet er 5 prosent av BNP innen forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035, og er en del av byrdefordelingsdebatten. Minimum 3,5 prosent skal brukes til forsvarsformål og inntil 1,5 prosent til forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål innen 2035.

Med et forsvarsbudsjett som ifølge regjeringen utgjør 112 milliarder for investeringer i det norske Forsvaret, sitter vi i en situasjon hvor støtten til krigen i Ukraina utgjør over 75 prosent sammenlignet med hva Forsvaret tildeles.

Norge er et av landene som gir absolutt mest støtte til Ukraina per capita. Mens Norge i 2026 budsjetterer med en støtte på 85 milliarder kroner totalt, går Danmark i motsatt retning.

Danmark reduserer støtten fra 16,5 milliarder danske kroner i 2025 til 9,4 milliarder i 2026. I norske kroner utgjør dette 14 milliarder kroner, under 17 prosent av det norske bidraget hvis vi inkluderer Nansen-programmet, eller 20 prosent hvis vi tar Nansen ut av regnestykket.

Sverige har på sin side lovet 70 milliarder svenske kroner i støtte til Ukraina i løpet av de to årene 2026 og 2027. Dette utgjør rundt 42 prosent av den norske støtten, eller litt over 50 prosent uten Nansen-bidraget.

Men Sveriges antall innbyggere på 10,7 milloner er nesten dobbelt så mange som i Norge, så per capita kryper Sveriges støtte ned mot 25 prosent sammenlignet med Norge.

Det skal dog nevnes at Sverige i februar vedtok å øke støtten til Ukraina med 12,9 milliarder svenske kroner, slik at de kryper en god del nærmere de norske bidragene.

I tillegg har Norge langt høyere utgifter i forbindelse med ukrainske flyktninger, som naturlig nok strømmer til vårt land på grunn av svært rause støtteordninger. De voldsomme forskjellene sammenlignet med Sverige skrev Nettavisen om allerede i 2023.

Dette forklarer hvorfor det er flere ukrainske flyktninger i Norge enn i Sverige og Danmark til sammen, og først nå ser vi tegn til at myndighetene reagerer.

Stor økning i ukrainske flyktninger til Norge – UDI styrker mottaks­kapasiteten

I går, 27. mars, ble det kjent at Ap-regjeringen strammer inn reglene for flyktninger fra Ukraina. Menn mellom 18 og 60 år får ikke lenger kollektiv beskyttelse, med enkelte unntak.

– Norge har allerede mottatt flest ukrainere i Norden, og norske kommuner melder om press på tjenestetilbudet og mangel på boliger. Vi strammer derfor inn, skrev justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

– Det vil sikre at Norge ikke mottar uforholdsmessig mange sammenlignet med våre naboland, og bidra til at ukrainere som allerede er her, kommer i jobb og kan forsørge seg selv.

Samtidig pøser Norge ut 60 milliarder kroner i bistand som ikke ser ut til å fungere, og masseinnvandringen koster oss trolig et sted mellom 300 og 500 milliarder kroner totalt hvert år.

Alt dette, kombinert med skyhøyt skattenivå, høye priser, høyere rente enn nabolandene og en inflasjon ute av kontroll, fører til at vanlige nordmenn stadig får mindre å rutte med. Det hjelper ikke norske arbeidere at staten soper inn enorme summer på olje- og gasseksport i en situasjon hvor prisene presses i været på grunn av krigen i Iran.

Så toppes dette med høye strømpriser som rammer både bedrifter og husholdninger hardt, alt for å smiske med EU-mafiaen i Brussel.

Da har vi ikke tatt med kostnader og konsekvenser som følge av elektrifiseringen av sokkelen og Melkøya, samt den voldsomme satsingen på havvind og batterifabrikker.

Morrow batterifabrikk får statslån på 1,5 milliarder

I en slik situasjon, hvor befolkningen sliter, mens staten soper inn penger, opptrer Ap-regjeringen og deres støttespillere som om noen få milliarder kroner i reduserte avgifter på drivstoff er det som kan velte norsk økonomi.

Det er virkelig ikke merkelig at FrP nå fremstår som Norges soleklart største parti på de siste meningsmålingene.