Spenningen er i dag på bristepunktet i Danmark, når velgerne tirsdag 24. mars 2026 skal sette sammen et nytt Folketing.
De siste meningsmålingene tyder på en voldsom politisk omveltning, og det ser ut til at den sittende regjeringen har mistet sin tillit hos folket. Den nåværende koalisjonen mellom Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne har styrt landet i tre og et halvt år, men eksperter kaller nå dette samarbeidet for en knakende fiasko i velgernes øyne.
Slutt for den uvanlige koalisjonen
Statsminister Mette Frederiksen har selv beskrevet sin egen regjering som merkelig, ettersom den består av partier fra begge sider av den politiske midten, skriver TV 2. Selv om denne konstellasjonen har holdt sammen over lengre tid, viser de ferskeste tallene at velgerne nå har sett seg lei på prosjektet. Det forventes at både Socialdemokratiet og Venstre vil gjøre historisk dårlige valg, noe som åpner opp for en ekstremt komplisert situasjon når den nye regjeringen skal dannes.
Innvandring og helse preger velgerne
Ute i gatene i København er stemningen preget av både vår og usikkerhet, og mange velgere har ventet helt til siste slutt med å bestemme seg. Blant de viktigste temaene i denne valgkampen finner vi innvandringspolitikk, helse og strengere straffer for kriminalitet. Flere velgere som TV 2 har snakket med, uttrykker en dyp skepsis til dagens politikere, og noen beskriver valget som en vanskelig vurdering mellom pest og kolera.
Det er særlig ønsket om en strammere innvandringspolitikk som går igjen hos mange, og enkelte muslimske velgere påpeker at kriminalitet ødelegger for hele gruppen. Samtidig er det mange som håper på et skifte til en blå regjering, og partiet Liberal Alliance ser ut til å tiltrekke seg mange stemmer, til tross for tidligere skandaler rundt partileder Alex Vanopslagh. Hans ærlighet om personlige feil ser ut til å fungere som en fordel i et politisk landskap der tilliten til de etablerte lederne er tynnslitt.
Nordatlanteren kan avgjøre alt
En annen avgjørende faktor i dette valget er de 4 mandatene fra Grønland og Færøyene. Det er for øyeblikket så jevnt mellom de politiske blokkene at disse nordatlantiske stemmene kan fungere som tungen på vektskålen. Mette Frederiksen klarte tidligere å styrke sin posisjon gjennom håndteringen av krisen på Grønland, men denne effekten ser nå ut til å ha avtatt betydelig rett før valgdagen.
Lars Løkke Rasmussen og hans parti Moderaterne kan igjen havne i en unik vippeposisjon, noe som vil gjøre ham til en svært sentral aktør i de kommende forhandlingene. Det danske valgsystemet, med sin lave sperregrense på 2 prosent, sørger for et mangfold av partier som hver for seg kjemper om makt og innflytelse.
Hverken eksperter eller velgere tør i dag å spå nøyaktig hvordan det nye Folketinget vil se ut når alle stemmene er talt opp.

