Ja, så sterkt vil jeg si det. TV-platt­formen som for tiden har rettig­hetene til Champions League, snyter folket kynisk for å være med og dele gleden over Bodø/Glimts enestående suksess, ved konsekvent å sende kampene på lukkede platt­former og kanaler med betal-tv.

Dette handler egentlig ikke om fotball, men om nasjonale begiven­heter. Det er for eksempel en selvfølge at 17. mai-feiringen sendes på åpen TV-kanal. Det er en selvfølge at Dagsrevyen går på betalingsfri kanal – foruten betalingen via skatte­seddelen, da. Og når fotball-VM til sommeren går av stabelen i USA, Canada og Mexico, er det (så langt) en selvfølge at Norges kamper går på åpne kanaler. Alt annet ville medført store protester.

Sender aldri Glimt

Men bi litt, for vi er slett ikke langt unna slike tilstander. Strengt tatt står vi midt oppe i dem:

Ikke én eneste gang denne historiske sesongen har TV 2 sendt Glimts avgjørende kamper i Europa på sine åpne kanaler – samtlige har gått på betalings­varianten TV 2 Play. Den koster for tiden 400 kroner per måned per abonnement, skjønt du kan få en rimeligere variant med innskrenket seertilbud.

Og husk, dette er bare én plattform. For å få med deg det hele av det beste fra norsk og europeisk fotball, må du ut med nær en tusing per måned.

Nordmenn godtar alt

Mange har de senere år – etter som Viasat og TV 2 har knivet om å sende fotballen – sett at utallige varianter av TV-fotballen er blitt stadig mer utilgjengelig for det store publikum.

Dette gjelder både landskamper og Europacup, engelsk liga m.m., og ikke minst vår hjemlige liga. Dette har vi naive og sindige nordmenn, uten evne til å bli kollektivt forbannet (ser det ut til), ganske enkelt bare godtatt. Det er jo slik i Europa også, tenker man.

Så da må man enten gå ut på fotballpub klokken 21 om kvelden for å se, som da Glimt slo Sporting Lisboa 3–0 onsdag kveld. De aller fleste gjør ikke det – ikke de som skal på jobb dagen etter, ikke de gamle, og ikke barna og ungdommen. Så da må langt de fleste enten la være å se eller «kjøpe pakka», som det heter på tv-språket.

Sjappene blør

For dem som driver fotballpubene, koster tilgangen til kampene skjorta. Prisen regnes ut etter hvor mange sitte­plasser puben har. På et sted med 50–60 sitte­plasser blir prisen vel 40.000 kroner måneden. Det vet jeg fra min egen lokale sjappe, der jeg sjekket prisen med eieren. Og da må man selvsagt ha et visst publikum for at det skal gå rundt og bli noe butikk av det.

Egentlig er det langt på vei fotballens egne organisasjoner som tilvirker denne pris­eksplosjonen. FIFA og UEFA og de nasjonale forbundene, eiere og arrangører – med andre ord fotball­klubbene selv – vil ha mest mulig igjen for «produktet» sitt, og synes nå å ha gått helt av skaftet. Det er her pris­balletten starter, hos fotballen selv – de tv-sendte klubbene, under­støttet av deres organisasjoner, som arrangerer EM, VM og E-cup.

Skiter i eget reir

Så jeg er stygt redd for at FIFA, UEFA og grådige tv-selskaper og -platt­former skiter kraftig i eget reir – og med tiden vil få svi for det. Publikum vil forsvinne.

Men de som får svi mest, er som vanlig folk flest. Og fotball­interessert barne og ungdommer, som ikke fullt ut bestemmer over hva som tilbys dem på skjermene. Og fattigfolk og eldre mennesker – de som har bygget landet. Hørt den før, hva?

Nasjonal begivenhet

Fotball er den klart mest utbredte idretten i Norge (og i Europa og verden). Når et norsk lag en sjelden gang går til en kvart­finale i Champions League, er dette en nasjonal begivenhet, omtrent som en kamp under slutt­spillet i et VM. Det betyr at du er blant de åtte beste i Europa, minst. Og dette skal ikke tilbys hele folket?

Hva blir så det neste? Jo, selvsagt at selskapene og konstruk­sjonene bak dem (som dette diffuse Allente m.fl.) går til angrep på lands­kampene. Ikke dette VM-året, men bare vent. For tv-selskapene er det ikke lenger noe som heter «nasjonal begivenhet». Ikke for FIFA og UEFA heller, som sitter med mye av skylden og ansvaret for elendig­heten – altså fotballen selv.

Litt som med bensinprisen

Jeg finner det merkelig at ikke flere reagerer med åpenlys harme på denne utviklingen, men synes å godta hva det skulle være.

Men vi er litt sånn her oppe i nord. Bare se på bensin­prisen … 26 kroner nå … og hva blir den i morgen? Vi fyller nok tanken full likevel, for om en uke vil den koste 35 kroner literen, og vi lar nok dét gå også, på vårt duknakkede vis. Og det selv om staten renner over av olje- og gass­inntekter. Ingen vestlige land omsetter mer olje og gass enn Norge, målt etter folketallet.

Når jeg tenker meg om, synes jeg disse sakene, tv-fotballen og bensin­prisene, har noen ille­luktende felles­nevnere, jamfør «drit i folket, gå etter pengene».