Antallet svensker som definerer seg selv som «alvorlig fattige» er nesten tredoblet siden statsminister Ulf Kristersson og de borgerlige overtok regjeringsmakten for fire år siden.

Den liberale tankesmia Timbro mener høy inflasjon må ta skylden for utviklingen, mens sosiologiprofessor Tapio Salonen ved universitetet i Malmö peker på støtteordninger.

– Vi har vært ledende internasjonalt, men nå er vi et middelmådig velferdssamfunn, sier Salonen.

Fattigdomsbegrepet er omstridt. Det finnes mange måter å måle på. Faktisk fattigdom, fattig sammenlignet med andre og selvopplevd fattigdom.

Sveriges statistiske sentralbyrå (SCB) baser sine tall på det svensker selv svarer.

Mens 150.000 svensker i 2021 havnet i SCBs kategori «Alvorlig materiell og sosial fattigdom», var tallet i fjor økt til 408.000.

Antallet svensker i kategorien «Materiell og sosial fattigdom» var 729.000, en dobling fra fire år tidligere.

Betydelig flere av de fattige har utenlandsk bakgrunn, men økningen er like stor blant dem som har svensk bakgrunn, viser statistikken.

– Det har økt dramatisk, fra et veldig lavt nivå. Sverige har tidligere ligget lavest, men i løpet av 2020-tallet har det skutt i været, konstaterer Salonen.

– Det har vært konflikter i politikken uansett hvilke regjeringer vi har hatt, mellom arbeidslinjen på den ene siden og sosial og økonomisk trygghet på den andre siden. De siste tiårene har vi hellet mot å legge vekt på arbeidslinjen, sier han.

Salonen viser blant annet til at bostøtten, barnetrygden og dagpengene ikke har steget i takt med prisutviklingen.

Forestillingen om at lavere velferdsstøtte skal motivere flere til å gå ut i arbeidslivet, stemmer ikke, mener han.

– Det finnes liten eller ingen vitenskapelig støtte for dette, sier han.

– Da har man ofte ikke forstått hva slags situasjon mennesker befinner seg i. De har som oftest begrensninger i form av sykdom eller andre hindringer som må ryddes av veien før de kan gå ut i arbeid, sier Salonen.

Sjeføkonom Fredrik Kopsch i den liberale tankesmia Timbro er ikke enig i at kløften mellom fattig og rik har økt i Sverige, og sier at det argumentet som oftest kommer fra venstresiden.

– Det der er ikke helt sant. Reallønnen har jo økt for alle. Alle mennesker har det i prinsippet bedre i dag. Men det er klart at man kan finne enkeltpersoner som har fått det verre, sier han.

Kopsch peker i stedet på inflasjonen som en avgjørende årsak, samt at reallønnen var på sitt høyeste i 2021, før prisene skjøt i været.

– Det var da vi var absolutt rikest i Sverige, sier Kopsch, som tror at mange derfor føler seg relativt sett fattigere.

(©NTB)