At norsk politi har utviklet ansiktsgjenkjenningsprogram som brukes til å identifisere ofrene for seksuelle overgrep, er en oppløftende historie. Men at Sverige, som ikke har klart det samme, men gjør jobben manuelt og derfor har en stor restanse av uoppklarte saker, har et annet budskap: Sverige makter ikke å løfte seg selv og henge med på et så uunnværlig område som politietaten.

Den positive historien på norsk side:

Kripos begynte med ansiktssøk som en pilot i 2023. Formålet var å forebygge og etterforske seksuelle overgrep mot barn, opplyser May Britt Grunnaleite til NTB.

Hun er prosjektleder for ansiktssøk og seniorrådgiver i Kripos.

Gjennom de siste tre årene har verktøyet hjulpet Kripos i arbeidet med å identifisere barn i overgrepsmateriell, blant annet i saken hvor en mann ble dømt for nettovergrep mot 251 barn gjennom det nå nedlagte chatteforumet Omegle. 190 av disse barna ble identifisert ved hjelp av verktøyet, ifølge NRK.

Den negative fra Sverige:

Over 200 barn er fortsatt uidentifisert i overgrepssaker i Sverige, ifølge svenske SVT.

– Vi har over ganske lang tid følt at svensk politi ikke har forutsetninger for, eller tid til, å jobbe fullt ut med alt materialet som finnes, sier Christer Andersson til kanalen.

Han jobber med nettovergrep ved Nationella operativa avdelningen (Noa) i Sverige.

Svenske etterforskere må manuelt gjennomgå detaljer i bilder og filmer på jakt etter ledetråder. Andersson viser spesifikt til det norske KI-verktøyet, som han mener kunne lettet arbeidet kraftig.

– Det gjør man i Norge med veldig god framgang.

– Dit er ikke vi kommet riktig ennå.

Den svenske justisministeren, Gunnar Strömmer, sier imidlertid at arbeidet med å gjøre passbilder søkbare pågår.

Hittil har man derimot fokusert på identifisering av gjerningspersoner.

– Nå synes jeg at vi også må vurdere hvordan en prosess skal se ut for å gjøre det mulig å identifisere fornærmede med disse verktøyene, men det har vi ikke klart ennå, sier Strömmer til SVT.

Norsk og svensk politi innledet for flere år siden et samarbeid. Vi er begge medlem av Schengen. Hvorfor kan ikke norsk politi dele sitt verktøy med svenskene?

Verktøyet er utviklet av politiets IT-enhet, og det bruker ansiktsgjenkjenningsteknologi opp mot alle norske pass og ID-kort, samt mot politiets fotoregister.

Grunnaleite i Kripos er ikke redd for at informasjon skal lekkes ut av systemet.

– Det er en ferdigtrent algoritme, og den gir aldri noen ulemper, sier hun.

Verktøyet er tilgangsstyrt, og det krever opplæring for å kunne brukes av enkeltpersoner i politiet.

– Det fungerer godt. Verktøyet gir raskt kandidater som ligner på utgangsbildet – deretter følger tradisjonelt etterforskningsarbeid, sier Grunnaleite.

May Britt Grunnaleite er prosjektleder for ansiktssøk, og hun er seniorrådgiver i Kripos.

Noe må være galt med styring, med rekruttering, med evnen til å beholde folk. Det norske Forsvaret lider under noe av det samme. Med svak ledelse klarer ikke organisasjonen reise seg.

Norge og Sverige har felles interesser. Hvis Sverige rakner, får Norge føle konsekvensene.

Men her mangler det mye på innsikt og erkjennelse på toppen, i direktorat og regjering.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!