Et spedbarn skal deporteres alene til blodbadet i Iran, til tross for at foreldrene har oppholds­tillatelse i Sverige. Dette er nyheten som har toppet svenske nyheter og sosiale medier de siste 24 timene. Men er det sant – eller enda et skamløst trekk i valgkampen?

Åtte måneder gamle Emanuel skal deporteres fra Sverige til Iran – alene. Tidö-regjeringen vil skille barnet fra foreldrene og sende det til mullaenes teokratiske diktatur. Slik fremstiller praktisk talt alle svenske medier, menneske­rettighets­organisa­sjon­er og kristne samfunn den profilerte tragedien som skatte­finansierte Sveriges Radio var først ute med å rapportere.

«Emanuel ble født i Sverige i mai i fjor og har fått en utvisnings­ordre, selv om familien hans har oppholds­tillatelse her», skrev Sveriges Radio i reportasjen.

Ikke overraskende høres et kollektivt protesthyl fra den svenske befolkningen, og blant velgere fra venstre til høyre er kritikken mot regjeringen massiv på sosiale medier. Beslutningen om å deportere en ensom baby hvis foreldre har oppholds­tillatelse, blir beskrevet som hjerteløs, umenneskelig og «en enestående skandale».

Kommentarer under et innlegg på Jonas Sjöstedts Facebook-side. Sjöstedt er tidligere partileder for Vänsterpartiet.

Det er bare ett problem: Påstanden er ikke sann.

Lederen for Sverigedemokraterna, Jimmie Åkesson, skriver i et innlegg på Facebook:

«Nei, ikke engang en regjering støttet av oss ekle, svovel-osende sverige­demokrater ville forestille seg å innføre en forskrift som utviser en åtte måneder gammel baby. Likevel er det inntrykket man lett kan få når man leser medie­rapporteringen om en aktuell sak. Bildet av uniformerte politi­betjenter som river et gråtende spedbarn ut av armene til dets desperate foreldre ved daggry og setter det alene på det første flyet til Langt­borti­stan. Forferdelig, selvfølgelig.

Men! Det finnes rett og slett ikke noe juridisk grunnlag for å gjøre det, og derfor kunne det ikke skje.»

Det media «glemmer» å fortelle er sannheten: Emanuels foreldre Mehrad og Masoumeh kom til Sverige fra Iran for fire år siden og søkte deretter om asyl, en søknad som det svenske Migrations­verket avslo etter en grundig gjennomgang.

Men i stedet for å forlate landet valgte foreldrene å endre taktikk og gjøre en såkalt «sporendring», som medførte at de i stedet søkte om arbeids­tillatelse for å bli i Sverige. Søknaden ble innvilget, og familien fikk derfor oppholds­tillatelse i Sverige i to år og, etter en fornyet søknad, i ytterligere to år.

I løpet av disse årene ble Emanuel født.

Muligheten for sporskifte ble introdusert av den forrige, sosial­demokratisk-ledede regjeringen, men i fjor ble reglene endret som et ledd i å stramme inn den tidligere svært generøse migrasjons­politikken. De nye reglene innebærer blant annet at slektninger til personer med arbeids­tillatelse ikke lenger har rett til automatisk oppholds­tillatelse, og at en person som har fått sin opprinnelige arbeids­tillatelse forlenget én gang (dvs. har bodd i Sverige i fire år), må sende inn en ny søknad – fra hjemlandet.

Den logiske konsekvensen av disse reglene er at Emanuel ikke kan få oppholds­tillatelse før foreldrene har fått en, og siden morens arbeids­tillatelse snart utløper og hun derfor er forpliktet til å forlate Sverige, er også Emanuel omfattet av den forpliktelsen. Det er foreldrenes tids­begrensede arbeids­tillatelse som utløper. En ny søknad må sendes inn fra hjemlandet, og det er derfor Emanuel – sammen med forelderen – formelt må forlate landet.

Men det vil ikke skje i nær fremtid, siden alle deportasjoner til Iran er stoppet på grunn av den nåværende sikkerhets­situasjonen.

«Enhver deportasjon av barnet vil i praksis ikke finne sted. Alle som vil forstå det, forstår det. Familien holdes samlet til det er på tide å reise hjem, hvis det er det som er relevant», skriver Jimmie Åkesson.

Alle redaksjonelle medarbeidere kunne ha gravd frem informasjonen ovenfor i en kaffepause, men det har de ikke gjort. I stedet har de valgt å formidle og forsterke bildet av en livredd familie som risikerer å bli splittet når babyen deres blir revet fra armene deres og sendt alene til blodbadet i Iran på grunn av myndighetenes umenneskelige politikk.

«Hvis deportasjon blir et tema, forventes det at foreldrene følger Emanuel til Iran fordi de har arbeids­tillatelse og ikke oppholdstillatelse av beskyttelses­grunner», skriver Sveriges Radio.

 

Selvfølgelig kan man formulere det slik for å skape det bildet man ønsker, men det er heller Emanuel som forventes å følge foreldrene sine, akkurat som babyer vanligvis gjør.

Det faktum at «nyhetene» om Emanuel har blitt gjengitt fullstendig ukritisk på så mange kanaler og har fått så bred distribusjon, er et tydelig tegn på at opposisjonen og dens støtte­organisasjoner nå samler krefter for å tvinge frem et regjerings­skifte i det kommende valget i september.

Emanuel er bare åtte måneder gammel, men allerede en brikke i det sosialistiske maktspillet. Det er usmakelig, men neppe overraskende.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.