Peter Mandelson: «Mørkets fyrste» i britisk politikk

Peter Mandelsons rolle i Epstein-skandalen truer med å felle Keir Starmers regjering. Men historien går langt dypere. Mandelson, den vanærede tidligere ambassadøren til USA og rådgiver for Tony Blair og påfølgende britiske Labour-statsministere, har hatt en finger med i mange tvilsomme prosjekter.

Mye oppmerksomhet er rettet mot Mandelsons vennskap med Jeffrey Epstein og hans unnlatelse av å informere Keir Starmer om omfanget av dette forholdet før han ble utnevnt til ambassadør i USA. Denne saken dominerer overskriftene fordi den har potensial til å velte Keir Starmers regjering. Det finnes imidlertid en annen, like urovekkende historie som løper parallelt: rollen til strategiske kommunikasjons- og påvirkningsfirmaer, bemannet med tidligere politikere, som blir betalt av selskaper for å påvirke politikk og sikre verdifulle kontrakter.

Mandelsons kallenavn i Storbritannia siden 1980-tallet har vært «Prince of Darkness», «Mørkets fyrste». Han fikk dette navnet kort tid etter at han ble utnevnt til Labours kommunikasjonssjef i 1985. Kallenavnet reflekterte hans evne til å bruke «mørke kunster» hensynsløst bak kulissene – som mellommann, nettverksbygger og døråpner for mektige aktører for å få ting til å skje. Dette er gråsonen mellom politikk, næringsliv og medier. Den muliggjøres av politikere som Mandelson, som bruker sine personlige nettverk til å påvirke tidligere kolleger og skape et maktsentrum utenfor offentlighetens innsyn.

Det som nå kommer frem fra Epstein-filene, er de umoralske metodene Peter Mandelson brukte for å oppnå innflytelse på vegne av dem som betalte ham. Mandelsons manglende moralske kompass var tydelig tidlig i karrieren. I 1998 måtte han gå av fra Tony Blairs regjering etter å ha mottatt et hemmelig, rentefritt lån fra en ministerkollega for å kjøpe et hus i Notting Hill, samtidig som hans departement etterforsket denne ministerens forretningsvirksomhet.

Til Russland med kjærlighet?

Tre år senere, tilbake i regjering, ble Mandelson tatt for å bruke sin innflytelse til å fremskynde en britisk passøknad for en velstående indisk forretningsmann som hadde sponset Millennium Dome-prosjektet. Mens han var EUs handelskommissær mellom 2004 og 2008, fortsatte Mandelson å omgås de rike og mektige. I 2005 tok han i hemmelighet en privatflytur fra Davos til Moskva sammen med den russiske aluminiums-oligarken Oleg Deripaska og bankmannen Nat Rothschild – en tur han senere forsvarte som «ren rekreasjon». Som EUs handelskommissær hadde Mandelson ansvar for beslutningen om å redusere aluminiumstollen fra 6 % til 3 %, en avgjørelse som kom Deripaskas selskap RusAl til gode.

Epstein-filene avslører at Epstein sendte tre betalinger på 25 000 dollar til Mandelson fra sin JP Morgan-konto, samt ytterligere en betaling på 10 000 pund til Mandelsons ektemann for et kurs i osteopati. Det blir nå stadig klarere hva Mandelson gjorde i retur for Epstein. Mandelson lekket hemmelige planer om statlige redningspakker og salg av eiendeler i de siste dagene av Labour-regjeringen i 2009. Epstein spurte: «Hvilke salgbare eiendeler?» og Mandelson svarte: «Land, eiendom antar jeg.» Også i 2009 svarte Mandelson på en forespørsel fra Epstein om å vanne ut planlagte skatter på bankbonuser med ordene: «Prøver hardt å endre det, som jeg forklarte Jes i går kveld. Finansdepartementet står hardt på sitt, men jeg er på saken.»

«Jes» det refereres til, er Jes Staley, som på den tiden var leder for JP Morgans investeringsbank. Staley var en nær venn av Epstein og ble senere konsernsjef i Barclays, før han ble utestengt fra finansnæringen av britiske Financial Conduct Authority for å ha bagatellisert det sanne omfanget av sitt forhold til Epstein. Det rapporteres nå at han er en av eksekutorene for Epsteins dødsbo. Mandelson brukte også sitt forhold til Epstein og Staley til å sikre en avtale mellom den britiske regjeringen og JP Morgan om kjøp av en energihandelsvirksomhet som delvis var eid av statseide RBS. Gjennom hele denne perioden perfeksjonerte Mandelson rollen som mellommann – en som koblet politikere med forretningsfolk.

Global rådgivning i skyggeland

Da Labour tapte valget i 2010, skiftet Mandelson fokus til å etablere sitt strategiske kommunikasjonsfirma, Global Counsel. Her brukte han sitt kontaktnett, inkludert Epstein, til å sikre lukrative kontrakter med store globale banker som JP Morgan, Barclays og Santander, samt selskaper som Palantir, Vodafone, GlaxoSmithKline og Accenture. Mange av disse selskapene har denne uken kunngjort at de har brutt forbindelsene med Global Counsel etter at ny informasjon om Mandelsons omfattende kommunikasjon med Epstein ble kjent. De håper å begrense skaden på sitt omdømme. Kunder av strategiske kommunikasjonsfirmaer foretrekker å operere i skyggene.

I tillegg til disse bedriftsforholdene opptrer Global Counsel også på vegne av regjeringer, inkludert den britiske regjeringen. Peter Mandelson fulgte Keir Starmer på en Washington-tur for å møte administrerende direktør i forsvarsteknologiselskapet Palantir i februar 2025, noe som resulterte i en kontrakt på 240 millioner pund med det britiske forsvarsdepartementet for dataanalyse. Møtet ble ikke protokollført, og det var ingen anbudsrunde, noe som førte til at lederen for det konservative partiet, Kemi Badenoch, krevde at saken måtte «undersøkes svært, svært nøye». Starmers talsperson nekter å bekrefte om Starmer visste at Palantir var kunde av Global Counsel før han deltok på møtet.

Epstein-filene avslører også Mandelsons omfattende forbindelser med Kina. Mandelsons kommunikasjon med Epstein om kinesiske forretningsforbindelser står i direkte motstrid til hans påstander om at han ikke hadde økonomiske bånd til Kina. Mandelsons omgang med Epstein i Kina-spørsmål ser ut til å speile Epsteins og tidligere JP Morgan- og Barclays-bankmann Jes Staleys forbindelser. Konklusjonen synes å være at Epstein orkestrerte kinesisk kommunistparti-innflytelse inn i hjertet av britisk politikk. Mistankene rundt Mandelsons påvirkning av britisk regjeringspolitikk vil bare forsterkes etter Starmers underdanige Beijing-besøk og den kontroversielle godkjenningen av planene for en kinesisk «superambassade» i London.

Kina – store muligheter

En e-post fra Mandelson til Epstein kort tid etter etableringen av Global Counsel i april 2011 synes å støtte oppfatningen av at han alltid så Kina som sin største forretningsmulighet: «Noen kinesere vil ha avtaler (burde kunne tilby det etter hvert). Noen har allerede avtaler, men trenger håndholding. Noen vil plassere penger i andres hender. CICC [China International Capital Corporation] beholder oss fordi de mener vi har noe å tilby kineserne.»

Noen i den strategiske kommunikasjonsbransjen i Norge vil kanskje i det stille beundre Mandelson for hans effektivitet. «Slik får man ting gjort», sier de kanskje. Men etter hvert som det kastes lys over Global Counsels virksomhet, kan vi observere noen av metodene som brukes for å utøve innflytelse. Av sin natur er strategisk kommunikasjon et arbeid som utføres bak kulissene, utenfor offentlighetens blikk – og det er helt bevisst. Disse menneskene blir betalt av selskaper for å påvirke politikkutforming uten at allmennheten legger merke til det. Det må være subtilt, fordi det i sin kjerne er udemokratisk. Vi, folket, velger politikere i troen på at det er vi som styrer. Illusjonen ville briste dersom «vanlige folk» forstår at det trekkes i rådene langt unna vårt synsfelt.