Ola Svenneby møtte Gaute Skjervø i Politisk kvarter mandag, da programleder Lilla Sølhusviks oppgave var å få Svenneby til å avgrense seg mot det nye høyre – det de kaller ytre – ved å kreve at definisjonen av det nye norske ble mest mulig romslig. Hver gang Sølhusvik siterte ham, svarte Svenneby «det har jeg ikke sagt». Det han selv presiserte, var med så mange forbehold at det ikke ble noe igjen.

At flertallsbefolkningen fører til uro over tap av samhold og kultur, blir til at deler av flertallsbefolkningen kan føle uro over en mulig utvikling som fratar dem tryggheten i hverdagen. Det ble en slags innbilt syke. Svenneby drev terapi, ikke politikk.

Dermed la han feltet åpent for AUF-leder Gaute Skjervø, som kunne dundre løs: Asle Toje, Erlend Wiborg og Svenneby hadde spilt på folks frykt for innvandring og nasjonal identitet.

Skjervø krevde at Svenneby tok avstand fra deres retorikk. Svennebys reservasjoner var så mange at han langt på vei gjorde det. Det ble svært lite igjen av forskjeller.

Han presterte å si: – Hvor besteforeldrene dine kommer fra, har ingen betydning for hvem du er som person.

Og trakk frem Mahmoud Farahmand, som kommer fra Iran, men har tjent i Kongens klær og sitter på Stortinget.

Men hvor mange er det av hans støpning? Unntaket kan ikke bekrefte regelen.

Skjervø kritiserte høyresiden for å si at Norge er verdens beste land å bo i, samtidig som den sier at alt var bedre før. At det norske fellesskapet er truet og råtner på rot.

Det har han helt rett i. Skjønnmalingen av dagens Norge er et politisk teater ment for at folk skal holde munn.

Det teatret deltok Svenneby i da han sa at Norge er et av de beste land i verden: Vi har rettssikkerhet, ytringsfrihet, pressefrihet, demokrati.

Han nevnte AI/KI som en trussel, men ikke at EU er i ferd med å innføre et meningsdiktatur som omfatter hele Europa, også Norge.

Norske myndigheter er ikke vonde å be, og Svenneby viste at Høyre ikke kommer til å stå opp for ytringsfriheten.

Skjervø sa at vi måtte få «en enhetlig medievirkelighet». Det er en avslørende uttalelse, og det er de samme toner som kommer fra Hadia Tajik og NRK/Akersgata.

De vet ikke helt hvordan de skal takle Epstein-saken. Nå gjøres den til en russisk honningfelle – i neste ledd kan de ta ned Trump – og søkelyset faller på dem som har «utnyttet» saken til å svekke tilliten til politikere og institusjoner.

Hvem skal avgjøre når et medium «utnytter» en skandale hvor politikerne er tatt med buksene nede? Hvem skal gradere hva som er innafor og hva som er utafor?

Hadia Tajik – nå i advokathuset Haavind – vet godt hva hun sier. Hun tar til orde for sensur og utstøtelse av dem som ikke følger spillets regler.

Referenget om «den regelbaserte verdensorden» er en politisk tvangsmekanisme som skal få folk til å gå i takt. Det er særlig Ine Eriksen Søreide som er flink til å bruke den som våpen, sammen med Barth Eide.

Men folk hører nå de autoritære fottrinnene.

Her var det at Svenneby sviktet mest.

Han sa at hvis politikere i sentrum ikke tar folks følelser på alvor, vil de falle for autoritære strømninger.

Forskjellen mellom ham og Skjervø var at Skjervø inkluderte Svenneby blant dem som frir til slike stemninger. Han ville ha Svenneby til å ta avstand fra seg selv.

Så langt var ikke Svenneby villig til å gå, men han godtok definisjonen av at «autoritære krefter» spiller på folks følelser.

Han ville ta følelsene på alvor, men han var helt enig med Skjervø i oppdemmingen mot «ytre høyre». Der ligger også Trump.

Høyre og Ap er enig om at de er imot Trumps Amerika.

Og for overvåkingsstaten og krigen i Ukraina.

Skjervø går inn for en enhetlig stat og ditto samfunn. Det har faktisk et visst kryptofascistisk preg, fordi han bruker begrepene uten reservasjoner.

De utgjør et program.

Det skal ikke bli hyggelig å bo i et land der PST, E-tjensten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, AUF, Ap og mediene slår på trommene. Det forplanter seg gjennom deler av befolkningen som har mistet hemninger og reservasjoner.

LO sto utenfor møtet Bevar Norge som ble avholdt i Misjonskirken i Trondheim onsdag. Slagordet har vært det samme i femti år. De klarer ikke tenke en eneste ny tanke.

Det må de få lov til. Det er deres valg.

Men det de ikke får lov til, er å kontakte Misjonskirken og true dem til å nekte Bevar Norge å avholde møter der i fremtiden.

Det samme gjør Antirasistisk Senter i Oslo. De skammer seg ikke over undertrykkelse av forsamlingsfriheten. De er stolt av det.

Det er denne tradisjonen Gaute Skjervø står i, og Svenneby later som om han ikke ser det.

Hvis Høyre ikke klarer å se hva som foregår i Europa, men ivrer for at vi skal bli med og selger vår energi til spottpris, vil Høyre gå fra å være et styringsparti til å bli et mellomparti som er avhengig av å spille en rolle på andres premisser.

Svenneby illustrerte hvordan de allerede er i ferd å med å falle inn i rollen som haleheng.

De nekter å se hvor konfliktlinjene går.

Høyre tror fortsatt det holder med form, å være pen og dannet, mens «blodet flyter i gatene». Det er en situasjon de har vært i før. De parkerer seg selv.

Hadia Tajik ramset opp alle skandalene som har rammet politikken de senere år – pendlerskandalen («som jeg selv var en del av»), Sindre Finnes’ aksjespekulasjon, alt dette har de statsfiendtlige kreftene profittert på.

Det er en helt ny definisjon av hva demokrati er, og hvilke spilleregler som gjelder. De som anklager andre for å være autoritære, innfører en autoritær samfunnsorden. Vil folk finne seg i dét?

https://tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv/sesong/202602/episode/NNFA07020926