Det er ting som tyder på at utspillet om å legge EUs fjerde energipakke frem nå, er del av en større plan der målet er å fremme forslag om EU-medlemskap med ny folkeavstemning i neste periode. Da vil Støre kunne kjøre en valgkampanje som skremmer med Trump, Putin og faren for et fremvoksende «ytre» høyre i Europa og fremstå som styringspartiet som tar ansvar i en urolig tid. En klassiker.
Særlig det siste er en øvelse der Ap får drahjelp fra mediene, jamfør brunbeisingen av Elon Musk og AfD.
Denne strategien er rettlinjet som en motorvei, hvis man ser bort fra at et flertall av velgerne er imot medlemskap. Ap vil bruke frykten for Trump, krig med Russland og «ytre» høyre. Høyre vil kunne stille seg bak kampanjen. Det hele krones med positive fortegn: Norge må være en del av et demokratisk Europa. Man må sette parentes rundt at EU ikke er demokratisk. Parlamentet har ikke forslagsrett, og kommisjonen kan ikke veltes av parlamentet.
Man aner at energipakke fire er del av denne strategien. Hvis Ap kan fremstå i et positivt lys, kan det gi en opptur. Men vil nordmenn kjøpe at medlemskap er lik styrket selvråderett?
I Dagsavisen varsler to Ap-lokallag at de fremmer forslag om norsk EU-medlemskap på landsmøtet i april.
Det pussige er at Nordstrand Arbeiderparti begrunner forslaget med behovet for å styrke nasjonal selvråderett. Dét har ellers vært nei-sidens argument, som ja-siden nå har overtatt.
Medlemskap handler om sikkerhet og samfunnsmodell; i tillegg kommer klimamål og mattrygghet.
– Når vi allerede er så tett koblet til EU, mener vi at Norge må ha de samme demokratiske rettighetene og påvirkningsmulighetene som resten av EU. Det er derfor vi mener at vi må ha fullt medlemskap i EU og at EØS-avtalen ikke er nok, sier lagleder og stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen til Dagsavisen.
– Vår europeiske tilknytning må på dagsordenen, sier hun.
Staalesen mener trolig medbestemmelsesrett, det å ha en plass ved bordet.
Staalesen nevner «uro knyttet til valget i USA» og «ytre høyres fremmarsj i Europa» i samme setning.
På toppen av dette kommer krigen i Ukraina.
I utrygge tider må Norge være en del av Europa, lyder argumentet.
Norge gjør allerede ganske mye for EU, ved å eksportere strøm og gass til Kontinentet. Nordmenn må betale regningen, men får nå høre at vi må innenfor, dvs. oppgi vår selvrådrett.
Leif Iversen fra Nordre Follo Arbeiderparti stiller seg bak samme tankegang. Han likestiller «situasjonen i Russland og situasjonen nå i USA».
Han knytter det «til fremveksten av høyreradikale krefter og spørsmålet om sikkerhet i Europa».
– Hvordan kan vi styrke samfunnsinstitusjonene våre mot ytterliggående krefter? spør Iversen.
Disse argumentene var vanlige etter 22. juli. Nå kommer de igjen og knyttes til at den amerikanske presidenten gjorde et brakvalg. Er Norge da på kollisjonskurs med amerikanerne? Dét spørsmålet stilles ikke.
Forslaget bør fremmes nå, slik at velgerne er forberedt på at det kommer en folkeavstemning i neste periode.
En annen som sier at Ap må ta styringen og slutte seg til EU, er den meningssterke AUF-formannen Gaute Skjervø.
Skjervø vil ikke utsette behandlingen av direktivene.
– Ap må styre landet, ikke drive politisk spill. Så vidt meg bekjent har Norge tatt imot mer enn 14.000 direktiver gjennom EØS-samarbeidet, og flere av dem er klart problematiske. Disse tre direktivene er ikke det, og det må Sp også snakke sant om, skriver Skjervø.
Høyre tenker langs de samme linjer som Ap.
Ny klimarapport: Vil utfase vedovner, elektrifisere motorsykler og redusere fartsgrensen