Til tross for at økonomien har bedret seg siden dyrtiden var på sitt verste, står matkøene i Norge stille.

En fersk rapport slår fast at matutdeling ikke lenger er et krisetiltak, men en etablert del av det norske velferdssamfunnet.

Det viser Fafo-rapporten «Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet», som publiseres i 2026. Forskerne Inger Lise Skog Hansen, Tone Fløtten og Gunhild Astrid Frisell har fulgt opp den landsomfattende kartleggingen fra 2023, og konklusjonen er tydelig: Behovet for mathjelp går ikke ned.

Sender folk hjem uten mat

Rapporten tegner et alvorlig bilde av situasjonen ved utdelingsstedene. Seks av ti organisasjoner oppgir at de ikke klarer å dekke matbehovet til alle som kommer.

Knappheten på mat har ført til at en tredel av utdelingsstedene oppgir at de noen ganger må sende folk hjem tomhendte. For å håndtere pågangen har andelen utdelinger som innfører strenge kriterier økt betydelig siden 2023.

Ikke lenger en midlertidig krise

– Matutdeling framstår ikke som et midlertidig krisetiltak, men som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet, skriver forskerne i rapporten.

Selv om det er gjennomført politiske tiltak rettet mot lavinntektshusholdninger, og norsk økonomi går bedre, reflekteres ikke dette i matkøene. Tilbudet har stabilisert seg på et høyt nivå over hele landet, og etterspørselen er like stor som for to år siden.

Flere «faste» mottakere

Sammensetningen av dem som står i kø har endret karakter fra akutt nød til langvarig fattigdom. Andelen som har hentet matposer i mer enn to år, har økt kraftig – fra 22 prosent i 2023 til 38 prosent i 2025.

Samtidig er det færre helt nye mottakere, noe som tyder på at de som først oppsøker mathjelp, blir værende i systemet lenger.

Tre av fire født utenfor Norge

Kartleggingen av nesten 2000 matmottakere viser at gruppen er bredt sammensatt, men med klare fellestrekk:

Innvandrere: Tre av fire matmottakere er født utenfor Norge. Nyere flyktninggrupper er overrepresentert.

Utenfor arbeidslivet: Hele 86 prosent står utenfor arbeidslivet. Kun 14 prosent er i jobb, og da gjerne deltid.

Trygdeavhengige: De fleste lever av offentlige ytelser. Økonomisk sosialhjelp er vanligst, men mange mottar også uføretrygd eller alderspensjon.

Enslige: Det er en økning i andelen enslige som henter mat, mens det er en nedgang blant par med barn.

Rapporten konkluderer med at matutdeling har etablert seg som et vanlig tilbud for lavinntektsgrupper, og stiller spørsmål ved om dagens integrerings- og fattigdomstiltak treffer godt nok.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!