Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) betalte Forskningsstiftelsen Fafo 1,5 millioner kroner for et råd om ikke å bruke begrepet «parallellsamfunn». Det begrunnes med at begrepet er for lite definert i forskningen og kan være stigmatiserende.
I rapporten om parallellsamfunn som Forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) konkluderes det med følgende om begrepet «parallellsamfunn»:
«Vi anbefaler at myndighetene unngår å bruke dette begrepet». Det begrunnes med at fenomenet er «altfor lite definert i forskningen». Det pekes også på at begrepet er «potensielt stigmatiserende».
– Fafo fikk utbetalt 1,5 millioner kroner, eksklusiv merverdiavgift, for å utarbeide rapporten for IMDi. Det har ikke vært noen interne kostnader hos oss ut over tid til utlysning og oppfølging av prosjektet, opplyser IMDis analysesjef Ena Pinjo.

IMDis analysesjef Ena Pinjo. Foto: Privat/LinkedIn
Utgiftene til IMDi ender opp hos skattebetalerne, all den tid IMDi er et myndighetsorgan. For å få rede på om skattebetalerne får noen nytte av rapporten, hadde Document noen spørsmål.
Mer offentlig pengebruk på integrering
– Hva skal rapporten brukes til?
– Rapporten er en kartlegging av hvordan utsatte områder og parallellsamfunn er definert i de skandinaviske landene, samt en kunnskapsoppsummering om tiltak og effektene av disse. Målet har vært å få et godt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med å motvirke segregering og opphopning av levekårsutfordringer i utsatte områder, svarer Pinjo.
– Hvordan skal IMDi følge opp konklusjonen som fremkommer av sammendraget?
– Vi skal gå igjennom rapporten nøye og vurdere hvilken kunnskap her vi kan ta med oss i arbeidet for å fremme integrering. Konklusjonene fra rapporten vil også bli brukt i IMDi’s arbeid med å etablere en monitor om segregering og levekårsutsatte områder, en oppgave vi nylig ble tildelt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Dermed er det klart at det ikke er mangel på nye arbeidsoppgaver som krever mer offentlig ressursbruk innen feltet Integrering og Mangfold.
Unngår innvandring som forklaring
I IMDIs interne oppsummering av rapporten skriver de: «Om hovudårsakene til utfordringa løysast, er meir usikkert». Da var det naturlig for Document å spørre:
– Hva mener IMDi er hovedårsakene til utfordringen?
– Årsakene til opphopning av levekårsutfordringer og boligsegregering er sammensatte. Det kan både skyldes forhold knyttet til individer, som utdanningsnivå, kvalifikasjoner, nettverk, helsesituasjon og norskferdigheter. Det kan gjelde større samfunnsmessige og strukturelle forhold. For eksempel at tiltak for å hindre sekundærflytting kan ha effekt (sekundærflytting er at flyktninger flytter fra kommunen der de først ble bosatt, til en annen). Trass i dette tiltaket er kanskje hovedproblemet et boligmarked med store prisforskjeller, som gjør at folk med lav inntekt kun har råd til å bosette seg i visse områder, sier Pinjo.
De siste 40 årene har Norges befolkning økt med nesten 1,1 million mennesker. Det har utvilsomt skapt et betydelig press i boligmarkedet.
Vel 700.000 av befolkningsøkningen skyldes innvandring fra ikke-vestlige land og deres norskfødte etterkommere, derav mer enn en halv million fra Asia og Afrika.
Manglende kvalifikasjoner og norskferdigheter er sammenfallende med lav inntekt og begrensede muligheter i boligmarkedet.
Muligheten for at hele problematikken skyldes massiv innvandring av ubemidlede med lav kompetanse, unngås, bevisst eller ubevisst. Siste avsnitt av IMDi’s egen oppsummering av rapporten lyder: «Til slutt framhevar rapporten at tema som vedvarande låginntekt, levekårsutsette område, kriminalitet og segregering er samansette problemstillingar. Dette er utfordringar som ikkje kan løysast gjennom enkelttiltak, men som krev langsiktig og koordinert innsats på tvers av sektorar».
Document stilte derfor spørsmålet:
– Kunne IMDi gi eksemper på områder i Norge i dag som er preget av vedvarende lavinntekt, utsatte levekår, kriminalitet og segregering, som har en lav andel ikke-vestlige innvandrere.
– Dette er noe vi vil vurdere å se på i utviklingen av den nasjonale monitoren om segregering og levekår, svarer Pinjo.
Document minner leseren på at denne problemstillingen har vært aktuell i omtrent hele dette århundret, og at det til våren er 13 år siden Finansavisen publiserte første reportasje i en artikkelserie på rundt 120 avissider under fanen «Innvandringsregnskapet», som tok opp de samfunnsmessige og statsfinansielle konsekvensene av innvandring.
At et myndighetsorgan som IMDi må ha nye verktøy anno 2026, som «den nasjonale monitoren», kan bli oppfattet som manglende vilje eller evne til å gjøre noe med utfordringene knyttet til fremmedkulturell innvandring, ettersom problemstillingen har vært aktuell i mer enn to tiår, og har forsterket seg gjennom hele perioden.
Klankultur og islam ikke nevnt
Klankultur nevnes stadig oftere i det offentlige ordskiftet om utfordringer knyttet til innvandring. Det skyldes at flere innvandrergrupper har bakgrunn fra land preget av klankultur. Dette er ofte sammenfallende med islamske land, dvs. medlemsland i Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC).
Innvandrere fra disse landene dominerer bunnen av sysselsettingsstatistikken i Norge. Sysselsetting regnes som det viktigste kriteriet for god integrering. Selv pakistanere, som er den eldste ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge, havner i denne «tapergruppen».
Nedenfor vises sorterte utdrag fra SSBs tabell 12550, for heltidssysselsetting i aldersgruppen 20–66 år. Heltidssysselsetting regnes som et kriterium for å klare seg selv, uavhengig av offentlige ytelser.

Men begreper som «klan» og «islam» nevnes ikke i rapporten. Det var derfor naturlig for Document å spørre:
– Hvorfor nevnes ikke ord som klan og islam i rapporten? Er det irrelevant? Hvis ja, hvorfor?
– Fafo har gjennomført et litteratursøk og gjort en kunnskapsoppsummering på bakgrunn av treff i litteratursøket. De har gjennomgått forskningslitteratur relatert til begrepene som ble identifisert som sentrale for tematikken. Vi anbefaler at dere tar kontakt med Fafo for å få svar på spørsmålet om begrepsbruk i rapporten, svarer Pinjo, uten noen ytterligere refleksjon over begrunnelsen for spørsmålet.
IMDi fikk begrunnelsen for spørsmålet om klan og islam og ble tilsendt tabellen, men overlater til Fafo å besvare spørsmålet, som om det hele er ukjent territorium.
Document har henvendt seg til Fafo og avventer svar derfra.

