Av assisterende heltolog Yan Friis

Det hender ikke sjelden at jeg fantaserer om et alter ego som går under tilnavnet «Landeveiens Hevner». En fryktet skikkelse som antagelig opptrer i kappe og maske, ikke ulik Batman, og som dukker opp når man minst venter det. I ham har alle de lovlydige og ordentlige menneskene som ferdes i trafikken sin beskytter. Landeveiens Hevner er bølleknekkeren, gasspedalens Kjakan, rundkjøringenes Sir Lancelot.

Det var mens jeg satt slik i mine egne tanker og nøt nesten-eksistensen til Landeveiens Hevner at jeg forfattet utkastet til det nedenstående kampskriftet.

Planen er å få skriftet ned på pergament, med fonter som utløser ærefrykt og beundring, og distribuert til alle landets største aviser. Planen er selvfølgelig også å være moderne og digital, men alle vet at skrift som er litt vanskelig å tyde, preget inn i pergament, har en kraftigere virkning enn e-post. Pergament er alvor.

Et av de ytterst få fotografiene man har av Landeveiens Hevner i sin først superdrakt. Han mente at rødt ikke ga det riktige signalet, etter en tildragelse på Lesja da en illsint trailersjåfør kalte ham «Rødhette». Landeveiens Hevner hadde nettopp påpekt at traileren hadde sommerdekk, og fått følgende svar (med utestemme): DET ER JO SOMMER, FOR HELVETE! (Foto: Privat)

Det vil se omtrent slik ut:

Kjære landsmenn!

(denne innledningen får alltid nordmenn, særlig eldre, til å spisse ører, du har rommet, ingen tid går til spille).

Så vil det følge en introduksjon av Landeveiens Hevner. Gjerne med paralleller til oberst Birger Eriksen. Og en harmdirrende advarsel til alle trafikkens bøller som skal fratas sine førerkort uten forvarsel, og bli foreviget på TikTok og Instagram mens de jages, barbent og i rare klær, rundt på Rådhusplassen av strenge slumsøstre med bøsser.

Så kommer det jeg kaller utkastet til programerklæring:

1: Somplepaven

Det ruller mennesker rundt i trafikken som tror de har all verdens tid. De er et helvete å ligge bak, dag som natt, på landevei og i by. Øynene blir såre, nattsynet ødelagt. De vimser. Snart hit. Snart dit. Men ALLTID SAMME VEI SOM DU SKAL! Bruk fjernlys og horn på dem. Blink dem til side. Virker det ikke, så pek ivrig på bakhjulet til de tror noe er galt og stopper. Er det slaps i veien, så vent med forbikjøringen til tullingen kommer ut. Sprøyt ham eller henne ned. Hvis man er så engstelig i trafikken, har man ikke noe bak et ratt å gjøre. Vis dem langfingeren med en dvelende bevegelse.

2: Rundkjørings-terroristen

Noen tror at å storme inn i rundkjøringen med høyest mulig hastighet gir forkjørsrett. Det er om ikke annet effektivt fordi det skremmer dem som allerede var på vei inn, til å (brå)stoppe. Rundkjøringsterroristene er tallrike. Du møter dem hver eneste dag. Er du først i rundkjøringen, bit tennene sammen, stå på din rett og ta smellen. Han/hun gjør det neppe igjen.

3: Veikryss-terroristen

er egentlig rundkjørings-terroristens stamfar. Han nærmer seg alltid kryssende veier i høy hastighet med den klare hensikt å annullere høyreregelen. Urutinerte bilister fra høyre blir skremt og stopper. I rushtid skaper dette raskt køer. Drosjesjåfører har gjort veikryss-terrorismen til en kunstform. De stuper ut i krysset, men har alltid foten klar på bremsen, i tilfelle de skulle møte en likesinnet. Mei dem ned!

En avart av denne typen er bilisten som tror «glidelås»-prinsippet gjelder overalt og automatisk gir forkjørsrett. F.eks. når man kommer fra stikkvei (med vikeplikt) inn på mer trafikkert vei, og svinger i full fart i første gir rett inn foran en bil som kommer i 80. Tips: Brems ned, men ikke mer enn at du rammer dem. Klarer de å komme helt foran, så vent til nærmeste lyskryss: Når lyset blir grønt, dult inn i dem, vent til vedkommende kommer ut, spinn forbi. Husk dvelende langfinger.

4: Tegnfri kjøring

Dessverre blir man altfor ofte hengende bak bilister som nærmer seg sitt bestemmelsessted og derfor ubevisst setter ned farten. Like ubevisst sparer de strøm ved å unnlate å bruke blinklys. De bare svinger plutselig, som den naturligste sak av verden, til høyre eller venstre (det siste bør du vokte deg spesielt for, da man lett kan bli hissig og forsøke å komme forbi). Denne typen sparer som regel også på øynene og bruker ikke speilet til annet enn å sjekke om han (eller hun) har noe mellom tennene. Kjør på dem med ulende horn (god sjokkeffekt), og skap en herlig papirmølle for forsikringsselskapene.

5: Mobilisten, trafikkens viktigper

De er så travle at de må være midt i mobilsamtaler uansett hvor de dukker opp. Og alltid mens de kjører. De gjør seg særlig bemerket med lav hastighet (utestemme og åpent vindu – en sommerøvelse), vinglete kjøring, høy albue, lett bakoverkastet hode og et tåpelig «Hei, du, jeg ringer fra Geilo»-flir om munnen. Du ser dem hele dagen, men særlig i rushtiden. Verden er altså så avhengig av stemmen og meningene deres at det må telefoneres i bil – med fare for omgivelsene. Disse bilistene er så uoppmerksomme at du med hell kan fremprovosere en situasjon der det er de som får skylden. Gjør det. (Barna til mobilisten har som regel sluttet å gå på kino, fordi «man må være stille der».)

Oi sann!
Foto: Javad M. Parsa / NTB

6. Garasje-terror

Kjøpesentrene har store, men trange garasjeanlegg, og særlig vinter og høst blir det ekstra vanskelig der inne på grunn av dugg og frost på ruter og speil. Det skal rygges, og det skal lirkes. Men dessverre er det også ganske mange som mener at det skal tutes. Et brått og iltert hornstøt i et betongkammer med lavt tak gir omtrent samme volum som flyalarm på 10 centimeters avstand, stikkflamme-rett-i-hjernen-opplevelsen. Det er helt ubegripelig at folk er så dumme at de bruker hornet innendørs, og i situasjoner hvor det faktisk ikke har noen som helst virkning, bortsett fra å skremme hjertestans på alle i nærheten. Fingernemme med en viss teknisk innsikt gis tillatelse til å demontere bilhornet til synderne på stedet. Og ja, ingen vil bebreide demontøren om han eller hun også forårsaker en kontrollert og diskret punktering.

Jeg har mye mer:

Busser som lunker rundt i 20 km/t fordi de ligger litt foran ruten og ikke gidder stoppe på en holdeplass og vente til de er i rute igjen. Kom deg forbi, hold ruslehastighet, gjerne helt ned i 10 km/t, til bussjåføren eksploderer i et inferno av horn og lys – og enda litt lenger. Til neste buss på ruten tar ham igjen. Le en ond, knirkende latter.

Et bytte i sikte for Landeveiens Hevner.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Bilister som notorisk holder seg godt under fartsgrensen.

Forbikjørere av lange køer (setter liv og helse i fare for å vinne tre sekunder).

Bilister som ikke skulle til venstre likevel.

Bilister som tror tresekunders-regelen også gjelder i rushtid med kjørehastigheter på 0,5 km/t, og da helst foran lyskryss. De sørger effektivt for at det bare kommer to biler over på grønt, og ikke ti.

Asosiale drittsekker som flerrer over veikryss akkurat idet det blir rødt, slik at vi som skulle svinge til venstre, må vente på grønt igjen.

Og ikke minst de nesten uten unntak feige (ofte kvinnelige) bilistene som tror defensiv kjøring er det samme som total kapitulasjon.

Gjør livet surt for svina, bulk om så det gjelder. La det gå sport i det. Si du er en av kadettene til Landeveiens Hevner. It’s payback time.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!