En fersk rapport avslører at staten har utbetalt store summer i tilskudd til sauehold som ikke leverer mat. Landbruksdirektoratet krever nå at kommunene strammer inn kontrollen.

Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i 2023 ble utbetalt nesten 28 millioner kroner i produksjonstilskudd til sauebønder som ikke sendte et eneste lam til slakteriet. Rapporten avdekker at regelverket om «vanlig jordbruksproduksjon» i mange tilfeller ikke blir fulgt opp godt nok av kommunene som forvalter ordningen, skriver Nationen.

For å ha rett på produksjonstilskudd, holder det ikke bare å eie dyr. Det stilles krav om at dyreholdet skal ha et næringsmessig preg og resultere i faktisk matproduksjon. Likevel viser gjennomgangen at en betydelig andel bønder mottar støtte uten å levere varene.

Millioner i støtte uten produksjon

Av de drøyt 13.000 bøndene som søkte om tilskudd for søyer i 2023, var det hele 864 foretak som ikke leverte lam til slakt. Dette utgjør 6,5 prosent av alle sauebøndene i statistikken.

Til tross for manglende leveranser fikk 80 prosent av disse foretakene likevel innvilget søknaden sin. Det resulterte i en samlet utbetaling på 28 millioner kroner i rent husdyrtilskudd. I tillegg utløste de samme dyrene nesten 7,5 millioner kroner i avløsertilskudd, selv om produksjonen var fraværende.

Mangelfulle forklaringer

Landbruksdirektoratet har gått igjennom begrunnelsene i sakene der det ble gitt tilskudd på tross av null leveranse. Funnene viser at kommunenes saksbehandling varierer kraftig.

I mange tilfeller var det gode grunner til avviket, slik som oppstart eller avvikling av drift, sykdom i besetningen eller at dyrene ikke ble drektige. Likevel var kategorien «ingen eller mangelfull forklaring» den vanligste årsaken som gikk igjen i saksmappene.

Dette tyder på at mange kommuner utbetaler støtte nærmest på automatikk, uten å undersøke om vilkårene i forskriften faktisk er oppfylt. Regelverket sier tydelig at produksjonen skal ha et omfang som tilsvarer det som er normalt for dyreslaget.

Mistenker skjult hobbydrift

Undersøkelsen peker på at det ofte er de minste besetningene som faller igjennom. Over halvparten av foretakene uten slakt-leveranser hadde 15 eller færre vinterfôra søyer.

Det kommer også frem at praksisen spriker fra kommune til kommune når det gjelder hva som godtas. Noen saksbehandlere avslår søknader der driften fremstår som hobbypreget, besøksgård eller ren landskapspleie uten kjøttproduksjon. Andre saksbehandlere innvilger støtte til nøyaktig samme type drift.

Dette skaper en uheldig forskjellsbehandling der bosted avgjør om du får penger eller ikke for hobbyhold av sau.

Gjengangere må sjekkes

Rapporten trekker spesielt frem gruppen med «gjengangere». Hele 39 prosent av bøndene som ikke leverte slakt i 2023, hadde heller ikke levert lam året før.

Når et foretak over flere år unnlater å produsere kjøtt, er det en sterk indikasjon på at driften ikke oppfyller kravene til vanlig jordbruksproduksjon. Landbruksdirektoratet ber nå statsforvalterne om å følge opp kommunene tettere, slik at regelverket praktiseres likt over hele landet.

Seksjonssjef Linn Borsheim i Landbruksdirektoratet understreker at det er kommunenes ansvar å vurdere hver enkelt sak, men at det må strammes inn overfor dem som mottar store summer uten å bidra til fellesskapets matforsyning.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!