Tyske diplomater lo rått da Donald Trump advarte mot avhengighet av russisk gass i 2018. Syv år senere innrømmer Tysklands forbundskansler Friedrich Merz at Trump hadde rett.

Da Donald Trump talte til FNs generalforsamling i New York 25. september 2018, kom han med en advarsel som ble møtt med smil og latter i salen:

«Germany will become totally dependent on Russian energy if it does not immediately change course», sa Trump.

Kameraene fanget opp den tyske delegasjonen idet de lo og utvekslet blikk.

Det som den gang ble avfeid som Trump-retorikk, har siden blitt et politisk mareritt for Berlin. Tysk energipolitikk de siste tiårene har vært preget av «Energiewende»: massiv utbygging av vind og sol, samtidig som kjernekraften ble faset ut.

Parallelt økte avhengigheten av importert gass – og Russland ble den viktigste leverandøren. En gjennomgang av tyske importtall for 2018 viser at Russland leverte 44 milliarder kubikkmeter gass til Tyskland det året, foran Nederland (34) og Norge (22).

Da Russland invaderte Ukraina i 2022, ble sårbarheten akutt synlig. Likevel fullførte Tyskland kjernekraft-exiten: De tre siste reaktorene: Isar 2, Emsland og Neckarwestheim 2 ble stengt 15. april 2023.

Strømregningen i Europas industrimotor har i ettertid blitt et symbol på konsekvensene. Eurostat viser at Tyskland hadde EUs høyeste husholdningspriser: 4,50 krone kilowatten. I tillegg kommer nettleie.

Samtidig har høyere energikostnader og svak etterspørsel slått hardt inn i industrien. BASF har pekt på «high energy costs» i hjemmemarkedet når selskapet kutter videre ved hovedanlegget i Ludwigshafen.

Nå forsøker Tysklands forbundskansler Friedrich Merz (CDU) å sette en strek over den gamle politikken, ved å omtale det som en «alvorlig strategisk feil».

Se talen til Merz her: