Uttrykket «på oppdrag» må her tolkes konkret, for de tre kunstnerne fra tidlig 1900-tall, som om få dager vises i Telemark Kunstmuseum, mottok en rekke oppdrag fra datidens industribedrifter. Det viste seg å være et fruktbart samarbeide. Kunstnerne fikk noe å leve av, og kvitterte med å kaste estetisk glans over oppdragsgivernes produkter og virksomheter.
Det høres kanskje trivielt ut, men kunstnerne er ikke hvem som helst. De fleste har nok hørt om Theodor Kittelsen og Thorolf Holmboe, mens Severin Segelcke er nok mindre kjent, skjønt kunstnerisk sett er han en spennende billedskaper.
Det interessante ved Kittelsen, Holmboe og Segelckes oppdrag for norsk industri, er deres åpenhet og innlevelse i datidens industrivekst. I sine forslag er de kunstnerisk tidsbevisste og fremtidsorienterte. Noe mønstringen av de tre kunstnerne legger særlig vekt på, i den forstand at museet forsøker å gi publikum et kunsthistorisk utblikk over kunstens rolle i det moderne industrieventyret.
Det er en uvanlig vinkling å legge vekt på oppdragskunstens karakter og kvaliteter, særlig i det tidlige 1900-tall. Oppdragskunst blir ofte sett på som noe kunstnerisk mindreverdig, men på denne utstillingen får vi et helt annet inntrykk. De tre kunstnerne er ikke bare originale i sine løsninger, deres estetiske formgiving vitner også om visuell profesjonalitet.
Det slår meg også at dialogen mellom kunstner og oppdragsgiver har vært kreativt berikende. Noen av industriselskapene ble markedsført med kjente logoer. Thorolf Holmboes stolte hane i Sætre-kjeksens logo er velkjent. Det samme er vikingskipsmotivet i Yaras logo og fiskeren i Bjellands hermetikk.
Porsgrund Porselen, Hydro og Tinfos har sine kjente merkevarer, mens Severin Segelcke malte en rekke veggdekorasjoner på oppdrag. Det samme gjorde Theodor Kittelsen da han malte Svælgfos-serien for Hydro, der han fantaserer over vannkraftutbyggingen i Telemark-vassdragene.

Thorolf Holmboe, Postkort med ekorn. Foto: Nasjonalbiblioteket. «Iddis», Etikett til Bjellands Finest Norwegian Sardines (ca. 1950) Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli.
Nå er ikke utstillingens vinkling «på oppdrag» noe nytt i kunsthistorien. Portrettsjangeren er kanskje ikke så utbredt lenger, men har lange historiske røtter. Det mest vanlige var vel at kunstnerne fra senmiddelalderen og fremover fikk store oppdrag som varte i måneder og år. Den gang var det heller ikke så mange kunstnere, som på tidlig 1900-tall. Da var heller ikke oppdragene så store og fete, men de åpnet for en bunden kreativitet som ga kunstnerisk mening og kvalitet. Det er dette som gjør utstillingen «På oppdrag» så visuelt interessant.
Telemark Kunstmuseum:
«På oppdrag»
Åpner 17. januar og varer til 12. april.



