Erling Marthinsen 
Den nye boligskattmodellen som regjeringen har innført, fører til skattesjokk for mange norske boligeiere.
Akkurat som sitt britiske søsterparti Labour har Ap-regjeringen med finansminister Jens Stoltenberg i spissen innført en kraftig økning i statens inntekter fra boligskatt. Dette gjøres ikke ved hjelp av prosentvis heving av boligskatten, men ved å skru opp vurdert verdi på hjemmene til norske boligeiere.
En ny beregningsmodell for boligskatten gir skattesjokk for flere primærboliger over 10 millioner kroner, skriver E24. Spesielt rammer dette eldre, som kjøpte bolig for mange år siden, og som har spart og nedbetalt boliglån med allerede skattlagte midler i flere tiår.
Pensjonist Rune Berenett (75) har fått markedsverdien til sin leilighet ved foten av Nordstrand i Oslo oppjustert med mer enn 50 prosent i skattekortet for 2026, og vil oppleve en dobling av skattesatsen på sin pensjon. Dermed får han en økning i skatten på 50.000 kroner i år.
– Støre sa det ikke ville bli skatteøkninger i 2026, men det er ikke akkurat en liten skatteøkning for en pensjonist. Mange vil ikke klare å betale dette og beholde sin egen leilighet når de holder på sånn, sier Berenett til E24.
Også barnefamilier som bor i enebolig eller i leiligheter i sentrale strøk kan bli hardt rammet. Høyre og FrP er kritiske, og vil sette modellen på pause.
– Dette har blitt en skattebombe, forkledd som en teknisk justering fra Jens Stoltenberg. Dette kommer på toppen av en lang rekke økninger i formuesskatten fra Støre, sier Høyres finanspolitiske talsmann Nicolai Astrup til E24.
Økning i boligverdi vil medføre økning både i formuesskatten og i kommunal eiendomsskatt.
– Modellen er fortsatt en sjablong og vil ikke treffe markedsverdiene i alle tilfeller, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet til E24.
Reitan sier at man kan redusere verdien på boligen på skattemeldingen, men dette må dokumenteres ved hjelp av takstmann. I tillegg trøster hun med at bunnfradraget heves fra 1,76 til 1,9 millioner kroner, og at dette samlet vil utgjøre mer enn det er beregnet at formuesskattinntekten vil øke med som følge av reviderte boligverdier.
Det virker dog usannsynlig at en økning i bunnfradraget på 140.000 kroner vil ha noen særlig innvirkning. Dessuten vil EUs oppdaterte bygningsenergidirektiv også medføre store kostnader for mange boligeiere.
E24 er blitt kontaktet av en rekke personer som er hardt rammet av den nye modellen, mange av disse er nettopp pensjonister som allerede har blitt skattlagt dobbelt for sine boliger.
– Folk skal ha trygghet for boligene sine. Ingen bør måtte frykte for å bli skattet ut av hjemmet de gjerne har spart til og betalt ned gjennom et helt liv, sier Astrup.
Også FrP reagerer
Martin Virkesdal Jonsterhaug representerer Fremskrittspartiet i finanskomiteen. Han påpeker at FrP stemte imot den nye beregningsmodellen.
– Det er feil å skattlegge folks hjem. De har tross alt allerede betalt skatt opptil flere ganger for å ha muligheten til å bo i hjemmet sitt, sier Jonsterhaug.
Også Jonsterhaug er bekymret for at mange med gjennomsnittlig til lav inntekt, inkludert minstepensjonister, har fått flere titalls tusen kroner i økt skatt fra et år til et annet. Dette er folk som har betalt høye skatter gjennom et helt liv, og som ikke har mulighet til å øke inntekten sin for å finansiere den nye sjokkskatten.
– Dette viser en av utfordringene med Ap’s skatteløfte. De sier at i sum skal ikke skattene øke, men for enkeltmenneske slår slike skattevekslinger dramatisk ut i privatøkonomien. Vi risikerer nå at folk presses ut av boligen de har eid i mange år fordi skatteregningen øker så dramatisk.
SV og MDG ønsker den økte boligskatten velkommen
Sosialistisk Venstreparti (SV) støtter det de beskriver som en «mer rettferdig skattlegging» av dyre boliger.
– Mange av landets aller rikeste betaler mindre skatt per hundrelapp de tjener enn lærere og sykepleiere, og vi er nødt til å tette skattehull for å gjøre skattesystemet mer rettferdig, sier finanspolitisk talsperson Marthe Hammer i SV til E24.
SV mener man kan bruke de økte skatteinntektene til å øke minstepensjonen.
– Men det åpner ikke regjeringens skatteløfte opp for, det er det som er idiotisk. Vi trenger et løfte til velgerne om å gi folk med lave og vanlige inntekter bedre råd, ikke et løfte om skattefrys for de aller rikeste.
Man er dog ikke nødvendigvis blant «de aller rikeste» fordi man eier en bolig som koster over 10 millioner kroner i dagens boligmarked. Det virker som om mange på venstresiden helst ønsker at eldre skal gi fra seg boligene sine.
Selvsagt er det legitimt å mene at minstepensjonen bør økes, men en stor del av dem som mottar minstepensjon, har ikke betalt enorme summer i skatt gjennom livet. En økning i minstepensjonene bør kanskje finansieres på en annen måte enn å straffe dem som har jobbet, slitt og betalt høye skatter og avgifter gjennom hele livet.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) støtter SV.
– Vi forstår at mange reagerer på økt skatt på boliger, men MDG mener det er nødvendig å bremse den enorme formuesveksten hos dem som eier i pressområder, sammenlignet med dem som leier eller bor i distriktene, sier nestleder Ingrid Liland i MDG.
Boligmarkedet bidrar til ulikhet, noe som er forsterket ved at Ap og Høyre har sørget for eiersubsidier som rentefradrag og lav formuesskatt, mener Liland.
Å eie egen bolig har vært en norsk modell siden etterkrigstiden. Husbanken ble opprettet i 1946 nettopp for å gjøre det mulig for flere nordmenn å kjøpe sine egne hjem.
Nå virker det som om både Ap-regjeringen og partier som SV og MDG anser det å eie egen bolig som en luksus som bør beskattes så mye som mulig, hvis man da ikke velger å klemme familien inn i en blokkleilighet på noen få kvadrameter, helst ikke i sentrale strøk, hvor de fleste arbeidsplassene faktisk befinner seg.
Dette kan minne om 15-minuttersbyen i sanntid.
