Er det flere enn meg som lurer på hvordan det som skal være Norges fremste eksperter på konsekvensene av hvordan skatter og avgifter slår ut, klarte kunststykket å sørge for at mange flere eldre som eier egen bolig, får økonomiske problemer i 2026?
Er dette virkelig en rettferdig måte å skatte folk på som har lite fra før?
I gode samfunn tar vi vare på hverandre, og fellesskapet har et spesielt ansvar for å hjelpe dem som faller utenfor. Jeg mener at et godt samfunn måles etter hvordan vi tar vare på hverandre, hjelper hverandre og sørger for at enkeltmennesket føler trygghet, tilhørighet og aksept.
Dette ser det ut til at vår regjering ikke er enig i, med særlig statsministeren i spissen.
Før endringen av verdivurderingen av boligens verdifastsettelse for beregningen av formues- og eiendomsskatt i 2026, hadde vi i ifølge SSB rundt 17.1000–18.000 pensjonister i Norge som hadde så lav alderspensjon at de fikk all inntektsskatt fra alderspensjon fjernet av skattefradraget for alderspensjon. Over 80 % av disse var kvinner, og mange bor i egen nedbetalt bolig som de gjerne har eid i familien i årtier eller enda lenger.
Med ny boligprismodell, som har jekket opp verdien på mange av disse og andres boliger, fører dette til økt formuesskatt, og i tillegg økt eiendomsskatt for veldig mange av dem som allerede har lite å rutte med.
Hva tallet blir nå i 2026, later ikke til å ha vært innenfor tankene i Finansdepartementet, hos finansministeren eller statsministeren da de innførte den nye prismodellen. Til Dagens Næringsliv uttaler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap):
– Dette er ikke en tabbe.
– Dette er et riktig forslag for at vi på en rettferdig måte verdifastsetter bolig som inngår i formuesberegningen.
I iveren etter å «ta de rike» virker det som om de glemte alle dem med lave inntekter
Av andelen på ca. 25.000 tusen i Norge som da ikke betalte inntektsskatt, men formuesskatt, er det altså 2/3 som gjør det fordi de ikke har høy nok alderspensjon til å betale inntektsskatt. I kampanjen for å «ta de rike» har LO, SV, Rødt og deler av Ap stått i første rekke og ropt høyt om dette. At de samme partiene i denne ideologiske kampen er villig til å ofre så mange av samfunnets laveste inntektsmottakere for sin symbolkamp, er veldig forunderlig når en ser på de virkelige tallene for dette. Her er nok skylappene trukket godt opp.
Det som virker totalt glemt i denne ideoligiske prioriteringen, er at det faktisk er mennesker bak tallene 17.000–18.000. Mennesker som kanskje har eid sin bolig i mange årtier eller kanskje gjennom flere generasjoner, men har gjort den «tabben» at de bygde den på feil plass, nedbetalte sin gjeld og har holdt boligen i god stand. Nå er mange av dem blitt enslige, sitter igjen med en lav inntekt og må ut med enda høyere formuesskatt enn tidligere.
I E24 skriver finansminister Jens Stoltenberg (Ap):
Det finnes derfor en sikkerhetsventil. De som mener boligverdien er overvurdert med den oppdaterte modellen, kan selv endre verdien i skattekortet til en lavere verdi. Da vil skattetrekket reduseres med en gang.
Dokumentasjon på en lavere markedsverdi må kunne legges frem når man leverer skattemeldingen til neste år.
HALLO!
Hva hjelper det å endre skattekortet fordi man ikke er enig i markedsverdien, dersom den ikke blir tatt til følge når skattemeldingen kommer neste år? Hvem tør ta den risikoen? Kan Stoltenberg berolige disse med at Skatteetaten vil se gjennom fingrene med disse skattekravene til neste år, da? Selvfølgelig kan han ikke dét, for er det noen som skal ha pengene sine, koste hva det koste vil, så er det Skatteetaten.
Vi snakker om mennesker i 70-, 80- og 90-årene med lav inntekt og med mer å bekymre seg for i livet sitt enn hva følgene blir for dem om ett år.
At regjeringen med alle sine samarbeidspartier – og i tillegg dem som styrte den blå regjeringen i åtte år – har tviholdt på denne skatteformen, som slår så feil ut for så altfor mange mennesker, er for meg en gåte. Hadde vi vært et fattig land med problemer i statsfinansene, så ville man blitt mer villig til å ofre noe for helheten, men her snakker vi om en stat hvor pengebingen renner over.
Statsministeren vår har reist verden rundt og delt ut milliarder av kroner til alle som trenger penger til gode tiltak etter regjeringens hode, men i denne sammenheng glemmer regjeringen totalt hvordan politikken deres møter virkeligheten for så altfor mange hjemme i Norge.
Fortsatt sitter jeg og lurer på hvordan Finansdepartementet kunne slippe igjennom disse regnestykkene og sørge for at statsbudsjettet ble som det ble. Dette er ikke det første regnemakerne i Finansdepartementet har bommet på, men vi som syns at dette er enkel barneskolematematikk, må vi få lov til å undre oss.
De virkelige rike kan, hvis de ønsker det, finne mange måter å unngå formuesskatten på. Det valget kan den enslige enken med bolig på «rett/feil» sted i Bærum eller andre tilsvarende områder aldri få. Hun skal bare tas, for det er liksom hennes feil at hun bor der hun har bodd det meste av livet sitt.
Formuesskatt er å tvinge folk til å betale skatt på penger de ikke har. Hva er det vi gjerne kaller folk som krever inn penger man ikke skylder?
Øistein Høksnes er leder for Industri- og Næringspartiet (INP).
