Mens norske vinterveier blir stadig mer krevende, er Statens vegvesen mest opptatt av å tilfredsstille politikernes klimamål.

Nå skal tunge, dieselkrevende brøytejobber erstattes av elektriske lastebiler med ladekø.

– Bare tøys, sier bransjen, som frykter for beredskapen når «det grønne skiftet» treffer snøstormen.

Det er nesten så man må klype seg i armen, men det er alvor. Statens vegvesen mener at elektriske brøytebiler er «nødvendig» for å nå klimamålene. Dette til tross for at de som faktisk sitter bak rattet og sørger for at Norge ikke stopper opp om vinteren, advarer på det sterkeste mot eksperimentet.

NRK rapporterte i går om planene, og statskanalen – som selv har kastet seg på klimabølgen med både hud og hår – presenterer Vegvesenets visjoner nesten uten kritiske spørsmål om kostnader eller sikkerhet. I en AI-generert oppsummering slår statskanalen fast at elektriske brøytebiler er «nødvendig», som om det var en naturlov og ikke et politisk vedtak.

Bare tøys

Realiteten ute på veien er imidlertid en annen enn inne på de varme kontorene i Vegdirektoratet. Kjell Olafsrud, markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), legger ikke fingrene mellom i sin dom over prosjektet.

– Prosjektet er bare tøys. Vi har diesel- og gassbiler som kan kjøre i time etter time og som har den kraften de trenger, sier Olafsrud til NRK.

Han setter fingeren på det åpenbare problemet som klimabyråkratene ser ut til å ignorere. Når det snør i Norge, snør det gjerne mye og lenge. Da kan man ikke parkere brøytebilen i over en time for å lade.

Fysikkens lover vs. klimapolitikk

Spesifikasjonene på el-brøytebilen som nå testes ut, en Scania 45 R, avslører med all tydelighet hvorfor dette er symbolpolitikk på høyt nivå. Bilen har en oppgitt rekkevidde på «ca. 208 km ved vinterdrift». Enhver som har kjørt elbil i norsk vinterkulde vet at «ca.» fort blir til «betraktelig mindre» når minusgradene biter og motbakken er bratt. Når man i tillegg hekter på et tungt brøyteskjær og skal dytte tonnvis med våt snø foran seg, vil energiforbruket skyte i været.

Og når batteriet er tomt? Da må bilen stå. Lading fra 10 til 100 prosent tar, ifølge produsenten, omtrent én time og 20 minutter – hvis man finner en lader som leverer 300 kW midt oppe på fjellet.

Enten må det stoppe å snø, eller så må man ha to biler

Jørn Evensen, regionsjef for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i Vestfold, Telemark og Buskerud, oppsummerer galskapen presist:

– Enten må det stoppe å snø eller så må man ha to biler, sier han.

Konsekvensen av det grønne skiftet i brøytebransjen er altså en dobling av maskinparken. For å spare utslipp fra én dieselmotor, må entreprenørene kjøpe inn to rådyre elektriske lastebiler for å kunne gjøre den samme jobben kontinuerlig. Regningen for dette? Den havner selvsagt hos skattebetalerne, som allerede finansierer gildet gjennom bompenger og avgifter.

Markedsdirektøren i NLF advarer om at dette kan bety kroken på døra for mange små entreprenører. De frykter å bli pålagt å kjøpe utstyr de ikke får betalt for, og som har begrenset bruksområde.

Beredskap i fare for «klimamålene»

Det mest alvorlige aspektet ved denne saken er ikke kostnadene, men sikkerheten. Vinterdrift i Norge er samfunnskritisk. Når ambulansen skal frem eller folk skal hjem til jul over fjellet, er det revnende likegyldig om brøytebilen slipper ut litt CO2. Det viktigste er at veien er åpen.

Skeptikerne frykter med rette at el-brøytebiler kan sette vinterberedskapen i fare. Men i Statens vegvesen virker det som om klimaregnskapet veier tyngre enn fremkommeligheten.

– Jeg skjønner at det er krevende å måtte investere i nytt utstyr, men vi har ikke noe valg hvis vi skal nå målene om reduserte klimautslipp, sier Cato Løkken, direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Uttalelsen «vi har ikke noe valg» er symptomatisk for dagens forvaltning. Selvsagt har man et valg. Man kan velge trygge veier, fornuftig økonomi og utprøvd teknologi. Men i møte med klimamålene – som dikteres fra politisk hold uten rot i praktiske konsekvenser – abdiserer fornuften.

Symbolpolitikk på høygir

Mens Kina bygger nye kullkraftverk hver uke, skal altså norske fjelloverganger ryddes for snø med batteribiler som må lades i halvannen time midt i vakta. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn ren symbolpolitikk, designet for å pynte på statlige statistikker, mens kostnaden og risikoen skyves over på entreprenørene og bilistene.

NRK nevner i en bisetning at Vegvesenet har testet dette på Dovrefjell og Hardangervidda, og kaller det «vellykket». Bransjen selv kaller det tøys.

Det er kanskje på tide å lytte til fagfolkene som faktisk kjenner vinteren på kroppen, fremfor byråkratene som styrer etter Excel-ark med CO2-kvoter.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.