Trump får ofte kritikk i Tyskland for sine grep mot journalister og avvikende aktivister. Men nå vil mange i Tyskland gjøre det samme som de kritiserer USAs regjering for.

Da AP nektet å omtale Mexicogolfen som Amerikagolfen, ble deres journalister utestengt fra Det ovale kontor og Air Force One. ZDF-korrespondent Elmar Theveßen anklaget den jødiske Trump-rådgiveren Stephen Miller for nazistisk ideologi, og Trump-teamet reagerte kraftig.

I begge tilfellene valgte tysk offentlighet å støtte pressen og kritisere Trump-administrasjonen. Tyske eksperter og talking heads trakk paralleller til mørke tider i tysk historie når Trump omtalte New York Times som «folkets fiender».

Det bør dog nevnes at USAs president Donald Trump rett etterpå ga et to timer langt intervju til avisen han kritiserte.

Tyskland tolererer det samme hos seg selv

Onsdag erklærte Schleswig-Holsteins ministerpresident Daniel Günther den høyreorienterte nyhetsportalen «NIUS» for en «demokratiets fiende», skriver Filipp Piatov i BILD. Piatov er avisens visepresident for politiske saker.

På spørsmål fra programleder Lanz om han ville «regulere, sensurere om nødvendig og i ekstreme tilfeller forby» NIUS, svarte Günther ja, uten å nøle. Slik ville Günther beskytte frihet og demokrati.

Günther representerer regjeringspartiet den kristen-demokratiske union (CDU), samme parti som forbundskansler Friedrich Merz tilhører.

Flere tyske politikere snakker i samme tone.

Venstrepartiet Die Linke vil «sette en stopper for» portalen «Apollo News» og «legge press på» redaktørene.

Alle politikere som svarer på spørsmål fra en høyreorientert portal som «Tichys Einblick», blir møtt med hard kritikk for i det hele tatt å uttale seg til feil medium.

Det faktum at både medlemmer av den føderale regjeringen og store partier forbyr visse mediehus på grunn av deres rapportering om reiser eller partikonferanser, blir møtt med et skuldertrekk.

Med andre ord: Tyske politikere gjør akkurat det samme som de kritiserer Trump for. I praksis er det verre i Tyskland, for Trump nøyer seg som regel med kritiske slengbemerkninger om journalister og medier han ikke setter pris på. Dessuten: Trump lar seg ofte intervjue av venstreorienterte medier.

Tyske politikere begrunner sin opptreden med sin bekymring for det tyske demokratiet. Det er som å høre Demokratene i USA, eller for den saks skyld Arbeiderpartiet her hjemme.

Hva om Trump gjorde som Vest-Europa?

Piatov antyder at Tyskland og andre land i Vest-Europa, med Brussel i spissen, kanskje burde starte med å rydde i egen hage før de kritiserte USA og Trump.

Tenk deg om Donald Trump annonserte planer om å etablere rapporteringssentre over hele landet hvor innbyggere kunne anmelde hverandre for ikke-kriminelle handlinger, dvs. ulike meninger.

Tenk deg om Trump hadde skrevet inn i regjeringsprogrammet sitt at formidling av «falske faktapåstander» ikke var dekket av ytringsfriheten og måtte få konsekvenser.

Tenk deg amerikanske aktorer som lattermildt forteller på tv hvordan tjenestemenn konfiskerer mobiltelefonene til sjokkerte borgere og ransaker hjemmene deres på grunn av angivelig kriminelle internettinnlegg.

Tenk deg at Trump kategorisk nektet å gi intervjuer til venstreorienterte medier, og at hele regjeringen hans nektet å ta dem med seg på reiser.

Alt dette skjer i Tyskland, ifølge Piatov. Sensur og utestengelse er det normale, høyreorienterte medier slipper ikke til, EUs Digital Service Act (DSA) sprer seg over hele Vest-Europa, inkludert Norge, og smalere meningskorridor er jo noe som preger Europa langt mer enn USA.

Hva er galt med EUs digitale tjenestelov?

For hvem definerer hva som er sant? Hvem definerer hva som er fornærmende?

Bufdir her hjemme instruerer lærere og annet skolepersonell om å stanse bruken av ord som jente og gutt, mann og kvinne. Slik skal LHBTQ-mafiaen beskyttes mot virkeligheten. Men ingen beskytter barn i barnehager og barneskole mot grov indoktrinering som i verste fall ender med sterilisering.

Staten har mistet bakkekontakten om kjønn

Så å si samtlige europeiske regimemedier støtter Demokratene og forakter Trump. Selv en synlig svekket Joe Biden og hans etterfølger Kamala Harris ble fremmet som bedre alternativer enn Trump. Det er ikke så merkelig, siden en massiv andel av journalistene er venstreorienterte.

Derfor slet mediene med å kritisere Black Lives Matter da BLM raserte amerikanske byer fra 2020. Flere titalls personer ble drept. Bidens åpne grenser, som slapp 15 millioner illegale migranter inn i USA, mange av dem grovt kriminelle, ble heller ikke kritisert.

Da daværende president Joe Biden hevdet at voldspøbelen Antifa ikke var en organisasjon, kun en idé, svelget europeiske medier det rått. George Soros, som finansierte både Antifa, BLM og andre venstreorienterte aktivister, og samtidig sponset valgkampene til venstreradikale statsadvokater, ble konsekvent omtalt som filantrop.

Går det mot slutten på George Soros’ innblanding i amerikansk politikk?

I dag er det immigrasjonsmyndigheten ICE som skal kritiseres i europeiske medier, og selv voldelige demonstranter skal forsvares.

Europeiske politikere følger opp. Selv politikere i Fremskrittspartiet sa at de ville ha stemt på Harris.

Argumentet om å beskytte demokratiet ved å fjerne friheter, er tynt og autoritært. Særlig når det kommer fra tyske politikere, som i lang tid har forsøkt å forby Alternative für Deutschland, landets største parti.