Det kommer nå flere bøker som dokumenterer de mange uetiske og uvitenskapelige handlingene som ble gjort under covid-epoken. Noen av forfatterne inkluderer systemkritiske leger som satte spørsmålstegn ved sikkerheten og effekten av covid-vaksinene.
Dessverre var det veldig mange leger som ikke gjorde en god jobb med å være profesjonelt kritiske til covid-politikken og covid-vaksinene. Likevel fantes det heldigvis unntak.
I Norge bør man nevne Jørn Eikemo, som leder Foreningen for Fritt Vaksinevalg. Han har i årevis advart om at covid-vaksinene ikke beskytter mot covid, men er aktivt skadelige. De kan blant annet forårsake hjertebetennelse, nevrologiske sykdommer samt blodpropper av en type vi ikke har sett før, og som er vanskelige å bryte ned.
Halvor Næss er overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen. Han var en av få medisinske fagpersoner i Norge som i 2020 og 2021 var offentlig meget kritisk til myndighetenens koronapolitikk. Næss mente at myndighetenes koronatiltak var helt ute av proporsjoner, og at de svært strenge nedstengningene av samfunnet ikke kunne rasjonelt forsvares mot et virus med så lav dødelighet.
Han har samlet flere av sine tekster i Pandemiboka, publisert i 2025. Næss holder fast ved at koronahåndteringen var uforholdsmessig. «Når jeg sier at det var et stort overgrep mot befolkningen, så var det denne nedstengingen, at man tok fra oss vår bevegelsesfrihet, muligheten til å gå på skole for barn og ungdom». Det ble også mange konkurser.
Han viser til at de eksisterende pandemiplanene ikke anbefalte slike ekstreme inngrep, selv ved langt høyere dødstall. Halvor Næss mener Sverige var det eneste landet som i hovedsak fulgte tidligere pandemiplaner. Mye på grunn av statsepidemiolog Anders Tegnell stengte ikke svenskene ned samfunnet like mye som andre vestlige land gjorde i 2020. Men Sverige tok i bruk de samme koronavaksinene som andre nordiske land gjorde.
Dr. Clare Craig fra Storbritannia er en av de medisinske fagpersonene som i årevis har vært en uttalt kritiker av nedstengningene og koronavaksinene. Hun ga ut sin bok «Expired» i 2023.
I desember 2025 ga hun ut sin andre covid-relatert bok med tittelen «Spiked». Her tar hun for seg sentrale spørsmål: Hva skjedde egentlig? Fikk man noe ut av forsøkene på å stoppe viruset? Og hva kostet det oss, økonomisk og helsemessig? Med utgangspunkt i offisielle data, kliniske studier og historiske erfaringer undersøker Craig hvordan en enkelt medisinsk inngripen ble uangripelig – hevet over kontroll, selv om etiske hjørnesteiner som informert samtykke og kroppslig selvbestemmelse ble satt på sidelinjen.
Professor Roger Watson har skrevet en positiv anmeldelse av denne boka i The Daily Sceptic. Han var skeptisk til covid-hysteriet helt fra starten. Han fornektet ikke eksistensen av et nytt virus, som han selv til slutt ble smittet av, men var ikke overbevist om at det utgjorde den eksistensielle trusselen som ble presentert i mediene. Seinere begynte han å undersøke effekten av koronavaksinene, og oppdaget til sin store forferdelse at covid-19-vaksinene var praktisk talt ubrukelige. Watson kommenterer Craigs nye bok:
«Selv for meg som er en hardbarket covid-19-skeptiker og en som har en sønn som fikk hjerneslag på grunn av gjentatte Pfizer-vaksiner mot covid-19, var denne boka likevel sjokkerende. Et eller annet sted hadde jeg på en eller annen måte klart å overse det faktum at covid-19-vaksinene, med hensyn til covid-infeksjon, ikke bare var ubrukelige, de var verre enn ubrukelige. Personer som ble vaksinert med covid-19-vaksiner, hadde større, ikke mindre, sannsynlighet for å få covid-19 enn dem som forble uvaksinerte. Dr. Craig demonstrerer dette tydelig og gjentatte ganger ved hjelp av reelle data og med henvisning til reelle studier. Hvis dette er tilfelle, hvorfor er ikke dette faktum mer allment kjent? Hvorfor har det ikke vært en overskrift i nyhetsbildet? Covid-19-skeptikere vil være klar over årsakene, som inkluderer bedrag, datamanipulasjon, direkte løgn, gjentatt plugging av et falskt narrativ og, selvfølgelig, undertrykkelse og knebling av alle som våget å motsi det rådende narrativet om ethvert aspekt ved covid-19-regimet. Det faktum at den negative effekten av covid-19-vaksinene, som jeg nå har studert ganske intensivt, var en nyhet for meg, viser hvor effektivt undertrykkelsen av covid-19 eller vaksineskepsis ble gjennomført».
Den britiske matematikeren Norman E. Fenton er professor emeritus ved Queen Mary University of London. Han har dyp innsikt i tallfesting av risiko og sannsynlighetsberegninger som kombinerer data og kunnskap. Sammen med den London-baserte professoren i informatikk og statistikk Martin Neil ga han i 2024 ut boka «Fighting Goliath: Exposing the flawed science and statistics behind the COVID-19 event».
Tittelen kan oversettes med: «Kampen mot Goliat: Avsløring av den feilaktige vitenskapen og statistikken bak covid-19-hendelsen». Legg merke til at boktittelen snakker om covid-19-«hendelsen», ikke covid-19-«pandemien».
Selv om koronaviruset bak covid-19 var meget smittsomt, var det ikke veldig dødelig. Hvis man hadde målt antall døde i stedet for antall smittede personer, burde det ikke ha blitt erklært pandemi i 2020, mener professorene Fenton og Neil. Men begrepet «pandemi» ble politisert og endret av organer som Verdens helseorganisasjon.
Norman Fenton og Martin Neil hevder at vestlige myndigheter pisket opp frykt og fremmet uriktige vitenskapelige ideer og feilaktige antakelser som resulterte i en unødvendig kollaps av økonomien og en global forverring av helsetilstanden. Professor Fenton skrev i 2025 at «Ingen trengte en covid-sprøyte».
Responsen på viruset fra mange regjeringer i 2020 og 2021 var så skadelig at spørsmålet må stilles: Ville den globale helsen nå ha vært bedre hvis vi ingenting gjorde, og ikke satte en eneste sprøyte med noen koronavaksine? Svaret får vi kanskje aldri vite. Det skal også nevnes at det fantes flere ulike covid-vaksiner med ulik tilnærming. Ikke alle var like ille som de mRNA-baserte.
The Great Barrington Declaration, et åpent brev fra oktober 2020, argumenterte imidlertid for at man burde unngå skadelige nedstengninger og bruke fokusert beskyttelse av sårbare grupper inntil flokkimmunitet var oppnådd i den generelle befolkningen. Kanskje hadde dét vært en klokere fremgangsmåte.
Man kunne ha forestilt seg et annet scenario. Kanskje med noen reiserestriksjoner og kortvarige restriksjoner for å bremse spredningen av sykdommen, men ingen langvarige og omfattende nedstengninger som ble pålagt store deler av planetens befolkning, nedstengninger som medførte store sosiale og økonomiske skader.
Eldre og andre sårbare grupper som risikerte å bli alvorlig syke av viruset, kunne ha blitt behandlet med kjente og trygge legemidler som Ivermektin. Resten av befolkningen, som ikke ville få livstruende sykdom av covid-19, ville ha måttet leve med viruset til de hadde opparbeidet seg immunitet. Naturlig immunitet er stort sett alltid bedre enn menneskeskapte vaksiner.
Med tanke på hvor skadelige og ineffektive flere av de hastig utviklede koronavaksinene var, har professor Norman Fenton muligens rett. Kanskje ville den globale folkehelsen vært bedre i dag hvis bokstavelig talt ingen mennesker fikk injeksjoner mot covid-19.
En gjennomgang av noen av løgnene publikum ble fortalt om koronavaksinene
Clare Craig viser til det grundige arbeidet til statistikerne Martin Neil og Norman Fenton. De forklarer hvordan det er mulig å hevde at en vaksine er effektiv selv om den egentlig ikke er det.
Det «billige trikset» handler om klassifisering, der personer som er vaksinert, klassifiseres som uvaksinerte fram til et tidspunkt da vaksinens effektivitet antas å slå inn. Dermed blir all sykdom eller dødsfall i den første perioden – vanligvis to uker – blant de vaksinerte kreditert den uvaksinerte siden av regnskapet. Som Neil og Fenton påpeker, kan en vaksine som ikke har noen som helst nytteverdi, hevdes å være effektiv ved å bruke dette trikset.
De som fikk en mRNA-sprøyte og døde i løpet av de første to ukene, ble klassifisert som «uvaksinerte». Dr. Roger Watson kommenterer:
«Spiked er full av eksempler på hvordan covid-19-vaksinedata, riktig vurdert, gjentatte ganger viser at vaksinene paradoksalt nok førte til økt risiko for covid-19. I mange tilfeller visste de som utviklet vaksinene, og de som hadde interesse av å fremme pro-vaksine-fortellingen, at dataene ikke støttet deres sak. Andre, som muligens var for dumme til å forstå nyansene ved å undersøke slike data, og som var desperate etter å finne en løsning på det de trodde var en dødelig pandemi (jeg inkluderer statsministre, presidenter og helsesekretærer), ble fanget i det Craig ofte omtaler som en ‘pedal-til-metallet’-mentalitet. Men som hun også påpeker, var det ingen som satt ved rattet. Hvis prosessen med å utvikle covid-19-vaksinene var ute av kontroll, ble det fulgt opp av fiksjonen om suksess – fortellingen om vaksinen som frelser – som ble skapt rundt det skrøpelige bevisgrunnlaget. Til tross for at ingen medisiner eller vaksiner i historien noensinne har vært 100 % effektive, ble denne påstanden gjentatte ganger fremsatt i forbindelse med covid-19-vaksinene. Jeg står i gjeld til dr. Craig for å ha gitt referanser til det, ettersom ethvert søk på Google nå returnerer informasjonen om at slike påstander aldri ble fremsatt. Da selv vaksinologiens yppersteprester til slutt måtte innrømme at vaksinene ikke var 100 % effektive, ble selvfølgelig narrativet endret for å imøtekomme dette, og målstolpene ble flyttet til å si at forebygging ikke var målet. Målet var heller å forebygge sykehusinnleggelser og dødsfall. Men også her dukket den løgnaktige påstanden om 100 % effektivitet opp igjen, da USAs president Joe Biden hevdet at de var ‘100 % effektive’. Kanskje kunne gamle Joe, som da var i ferd med å bli dement, tilgis for å ha tatt feil av fakta. Bortsett fra at han fikk støtte i denne påstanden av ingen ringere enn sjefsarkitekten bak covid-19-fortellingen, Anthony Fauci».
At det å ta en covid-vaksine kan øke din risiko for å få covid-19, lyder som et paradoks. Det kan imidlertid gi mening hvis du antar at disse sprøytene kan skape forstyrrelser i det naturlige immunforsvaret ditt. Dessverre finnes det indikasjoner på at de er i stand til å gjøre nettopp det. Watson fortsetter:
«Forfatteren erklærer at ett av kapitlene er mer teknisk enn de andre, og i dette kapittelet forklarer hun hvorfor covid-19-vaksinene hadde en så skadelig effekt på covid-19-infeksjoner. Kort sagt er det en troverdig mekanisme som gjør at covid-19-vaksinene – som oversvømmer kroppen med covid-19-spikeproteiner – fører til en innledende undertrykkelse av immunforsvaret, noe som gjør vaksinemottakeren mer, snarere enn mindre, utsatt for å bli smittet av covid-19. Immunsystemet gjør mer enn å bekjempe covid-19; det bidrar til å bekjempe andre infeksjoner, og det deltar også i overvåkingen av kreft. Selv om dr. Craig ikke inkluderer en vurdering av økte nivåer av kreft eller ‘turbo-kreft’, som professor Angus Dalgleish har rapportert om, viser hun til økte dødsfall av alle årsaker, inkludert kreft, som følge av politikken som ble iverksatt i covid-19-årene. De økte nivåene av myokarditt som ble observert hos mottakere av covid-vaksinene, blir referert til, men forfatteren fordyper seg ikke i dette. Hun er mer opptatt av hvordan et eksperiment i massiv skala på verdens befolkning kunne gjennomføres på tross av bevis for at det var skadelig. En del av drivkraften for å skape frykt og fremme vaksinasjonskampanjen uten først å undersøke kostnadene kontra fordelene ved en slik strategi, var den latterlige modelleringen som professor Neil Ferguson og kollegene ved Imperial College i London propaganderte for».
Craigs bok avsluttes med en vurdering av hvilke krefter som påvirket covid-19-politikken på verdensbasis, og den mulige innflytelsen fra både det sovjetiske og det kinesiske kommunistpartiet.
Professor Roger Watson påpeker at leger som på noen måte stilte spørsmål ved den offisielle covid-fortellingen, risikerte å bli trakassert av sin egen yrkesorganisasjon. Dette inkluderte Clare Craig. Det pågikk en koordinert kampanje for å undertrykke vitenskapelig dissens. Som sjefredaktør for flere akademiske tidsskrifter innen sitt fagfelt var han fullt klar over retningslinjene som ble innført for å hurtigbehandle covid-artikler:
«Jeg nektet å publisere noen artikler om covid-19, ettersom jeg nektet å delta i den raske fagfellevurderingen som det ble oppfordret til. Craig illustrerer skaden som ble gjort av denne politikken, som oversvømte det offentlige rom med dårlig undersøkte artikler, som alle lovpriste covid-19-vaksinene. Artikler som sådde tvil om vaksinene, ble systematisk filtrert bort, eller hvis de ble publisert, ble de raskt trukket tilbake av tidsskrifter som ga etter for press utenfra. Pre-print-artikler ble til og med fjernet fra pre-print-servere som MedRxiv, stikk i strid med ånden bak ordningen med pre-printing. Den akademiske publiseringsbransjen burde henge med hodet i kollektiv skam over den rollen den har spilt i å fremme det beviselig skadelige narrativet om covid-19-vaksinen».
Fremskritt i vitenskapen krever at man utfordrer oppfatninger, innrømmer feil og omfavner åpen debatt. Men under covid-19-perioden ble motargumentene manipulert, tilsidesatt og ignorert, sier Clare Craig. Vi trenger ærlig debatt, ikke manipulasjon og sensur.

