Kinas ettbarnspolitikk hadde bivirkninger. Foreldre prioriterte å få gutter. Det har ført til stor overtallighet av menn, som nå må konkurrere tøft om damene.

Gutter har tradisjonelt blitt verdsatt høyere enn jenter i Kina. I årene da det bare var lov å ha ett barn per familie, førte det blant annet til mange aborter av jentefostre.

I dag, ti år etter at ettbarnspolitikken tok slutt, sliter landet med en aldrende befolkning og i tillegg et stort overskudd av menn.

På begynnelsen av 2020-tallet fantes det ifølge offisiell statistikk nesten 35 millioner flere menn enn kvinner i det enorme landet.

De enslige mennene gjør nå nær sagt alt for å finne seg en kvinnelig partner. Det gjelder særlig menn på landsbygda. Der er nemlig overskuddet av menn enda større enn i byene, fordi mange kvinner flyttet inn til større steder og byer i håp om å «gifte seg oppover».

Store skiller
På datingmarkedet ser man tydelig at konkurransen om kvinner har hardnet til. Mange kvinner ser altså ekteskap som en sjanse til å få et løft i sosioøkonomisk status, dermed er det blitt vanskeligere for mange menn. For dem som ikke har høy status, kan det i dag være svært vanskelig å finne seg en hustru.

Lisa Eklund, førsteamanuensis i sosiologi ved Lunds universitet i Sverige, har forsket på befolkningsspørsmål i Kina. Hun mener mennene med lavest utdanning, som tjener minst og kanskje har mindre velstående foreldre, lett blir stående utenfor.

Men det er flere faktorer som spiller inn.

– Kvinner har en dårligere posisjon på arbeidsmarkedet, så da blir det ekstra viktig å gifte seg «opp», understreker hun.

Hun trekker også fram de sosiale skillelinjene i Kina, der store deler av landsbygda ikke byr på gode levekår.

– Dette fører til at mange kvinner velger å flytte fra landsbygda. Samtidig er boligprisene i byene skyhøye, og de fleste menn fra landsbygda kommer aldri i nærheten av å kunne kjøpe en bolig der, sier Eklund.

– Jobb hardere, da!
Dokumentarfilmen «The dating game», som kom i år, tar opp problematikken. Filmen handler om den kinesiske datingcoachen Hao og klientene hans. Han beskrives som en av landets mest populære coacher og hevder å ha 3000 klienter. I filmen får tre menn hjelp med hvordan de skal se ut, oppføre seg og andre strategier for å tiltrekke seg kvinner.

I filmen beskrives usikkerhet, håp og fortvilelse hos de unge mennene i jakten på en kone.

Varebudet Wu, 27, får i filmen spørsmål av niesen sin om hvorfor han ikke er gift.

– Ingen vil gifte seg med meg, sier han.

– Jobb hardere, da. Hvis du har god jobb, kan du finne en jente som gifter seg med deg, svarer niesen.

Jentas noe brutale svar gjenspeiler virkeligheten. For til tross for at Wu jobber svært mange timer om dagen, tjener han lite, forteller han i filmen. På grunn av lange arbeidsdager får han heller ikke tid til å gå på date.

Mange i samme situasjon
Han er ikke alene. Mange menn jobber hardt for å forbedre mulighetene og bli mer attraktive på ekteskapsmarkedet. Det er blitt en ond sirkel.

– Disse unge mennene jobber helt urimelig mange timer for å tjene så mye penger som mulig. Men dermed får de ikke tid til å date, sier Eklund.

Ikke så enkelt
Siden 2021 har det vært tillatt med tre barn per familie i Kina, men det har ikke ført til noen større økning i fødselstall. Nå vil den kinesiske staten at antallet fødsler skal opp, men da må folk også danne par.

– Det finnes en forestilling om at kvinners verdi skulle øke fordi de er færre i antall, som om det var et spørsmål om tilbud og etterspørsel, sier Eklund, men problematiserer dette: Selv om det finnes mange flere menn enn kvinner, er det ikke slik at kvinner nødvendigvis har så mange flere valgmuligheter. Kvinner finner ikke nødvendigvis den rette mannen i sitt liv.

– For selv om det finnes mange flere menn, er det ikke slik at alle menn er mulige partnere for en kvinne. Mange kvinner drømmer om romantikk og en partner som de deler interesser og verdier med. De vil finne en sjelevenn. Samtidig vil mange kvinner ha en mann som kan tilby en god levestandard, påpeker Eklund.

Hun mener derfor at kinesiske kvinner bare til en viss grad har økt sin valgmulighet – og mest på et teoretisk nivå.

Økt diskriminering
Samtidig har kvinners status i Kina også til en viss grad gått ned. Det har å gjøre med at det ses på som en plikt for kvinner å gifte seg og føde barn. Det har ført til at diskrimineringen på arbeidsmarkedet har blitt verre. Kvinners rolle er jo å føde barn, det gjør dem mindre attraktive som arbeidstakere.

Og for å gjøre det enda mer komplisert, peker Eklund på forskning som viser at menn som ikke har leilighet, en god jobb og utdanning, kan ha så lav selvfølelse at de ikke engang prøver å finne en ektefelle.

– De tror ikke på seg selv, og da trekker de seg ut. Ideen om et overskudd av menn og underskudd på kvinner har på den måten begynt å leve sitt eget liv, avslutter Eklund.