Datasentre sluker strøm og skader folks drikkevann over hele verden. Nå protesterer stadig flere mot utviklingen, inkludert Trump-supportere.

«Vi skal være en god nabo,» er et mantra som går igjen hos selskaper som ønsker å bygge datasentre. Men stadig færre tror på slike løfter.

Den norske regjeringen har satset hardt på slike strømslukende prosjekter, uten å ta hensyn til hvordan vanlige bedrifter og husholdninger risikerer at de høye strømprisene varer evig. I verste fall går regioner tomme for strøm, noe som kan medføre strømbrudd med fare for liv og helse.

Det er ikke bare i Norge denne trenden skaper problemer. Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at det globale strømbehovet fra datasentre vil være på nesten 1000 TWh i 2030. Dette er er mer enn hele strømforbruket i Japan.

I land etter land har aktivister, beboere og miljøorganisasjoner kommet sammen for å protestere mot datasentre, skriver Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad.

Myndighetene, både i Norge og blant annet Irland, ønsker datasentre velkommen og håper på arbeidsplasser og store skatteinntekter. Men eierne er gjerne utenlandske gigantselskaper, som Microsoft, Apple og TikTok, og lokalbefolkningen blir hverken belønnet med langvarige jobber eller økonomiske forbedringer.

Datasentre er omtrent som masseinnvandring: Myndighetene er positive og drømmer om «mangfold og inkludering». De ignorerer glatt motstanden til vanlige borgere, som må betale prisen.

Over 20 prosent av kraftbehovet i Irland kommer fra datasentre, og det er ventet å øke til rundt 30 prosent de neste årene. Myndighetene har sett seg nødt til å stoppe utbyggingen av flere datasentre rundt hovedstaden Dublin, men andre steder bygges det fremdeles datasentre.

«Datasentre er der miljø og samfunn møtes. Du har et narrativ der datasentre trengs og vil gjøre oss rike og velstående, men dette er en virkelig krise,» sa Rosi Leonard, i det irske naturvernforbundet (Friends of the Earth Ireland), til avisen New York Times.

Datasentre har ført til strømbrudd og andre problemer i land som Sør-Afrika, Brasil, Storbritannia, India, Malaysia, Nederland, Singapore og Spania.

Nå rammes USA av lignende problemer, siden tech-selskapenes satsing på kunstig intelligens (KI) trenger enrome mengder energi, og Trumps-tilhengere tilknyttet MAGA-bevegelsen reagerer.

Trump-administrasjonen er positive, og har lettet på reglene og ignorert miljøutredninger, men får ikke med seg MAGA-folket.

Amerikanerne ønsker billigere strøm, og datasentre virker i motsatt retning. I tillegg bruker datasentre store mengder drikkevann.

Ifølge World Economic Forum kan et datasenter på 1 megawatt (MW) bruke opptil 25,5 millioner liter vann årlig bare til kjøling – tilsvarende det daglige vannforbruket til omtrent 300.000 mennesker.

Datasenteret som planlegges på Tonstad i Sirdal, rogalendingenes hytteparadis, er til sammenligning tildelt en strømkapasitet på 285 MW. Da er det ikke så merkelig at lokalbefolkningen og hytteeiere protesterer.

Bedrifter og husholdninger i Rogaland, som er Norges viktigste område for energiproduksjon, har allerede levd med landets klart høyeste energipriser siden de forhatte kablene til Europa og England åpnet i 2021.

Viktige drikkevannskilder i Chile i ferd med å tørke ut i områder med datasentre, skriver New York Times.

En studie viser at KI-drevne datasentre kan komme til å bruke så mye som 6,44 billioner liter vann globalt innen 2027.

230 miljøorganisasjoner i USA krevde tidligere i desember at Kongressen stanser utbyggingen av datasentre over hele landet. I et brev pekte organisasjonene på hvordan KI og kryptovaluta truer miljø og samfunn.

Googles Europa-sjef Adam Elman har sagt tidligere at selskapet vil bruke KI til å hjelpe forbrukere og selskaper med å kutte klimagasser. Samtidig har selskapets egne utslipp økt med 51 prosent siden 2019.

Elman fremstår som resten av klimabevegelsen ute av stand til å forstå forskjellen på klimahysteri og ønsket om å bevare natur og miljø. Datasentre rammer natur og miljø, og kan heller ikke beskrives som «grønn industri», siden de må sikre kontinuerlig tilgang på strøm, ofte ved bygging av enorme dieselaggregater.

Gigantiske datasentre sluker energi og drikkevann, og skaper minimalt med lokale arbeidsplasser. Illustrasjon: Italian Datacenter Association

Norge

Datasenterbransjer vokser raskere i Norge enn i noe annet land i Europa, og utgjør nå rundt halve strømkøen.

Ifølge en ny rapport fra DNV «bidrar fremveksten av datasentre til å øke historisk lave strømpriser og beslaglegger plass i nettkøer, som særlig vil ramme norsk industri».

Nå spås kraftunderskudd på 2030-tallet, på grunn av datasentre som ikke er bygd for å dekke norsk behov.

Norske myndigheter bør derfor lære av erfaringene fra andre land, og lage en prioriteringsliste for hvilke datasentre vi bør ha, hvor mange og hvor. Og der miljø- og samfunnsmessige konsekvenser utredes skikkelig.

Som nevnt ovenfor er også drikkevannskilder truet av den økende mengden datasentre. Hvis ikke norske myndigheter snart tar til vettet, vil konfliktene og sinnet mot «de gode naboene» bare øke, også her.

Det er grunn til å frykte at vår politiske ledelse vil følge sitt vanlige spor, og rett og slett ignorere ønskene til oss vanlige nordmenn.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.