I Norge finnes maktmennesker med besynderlig moralsk overtro: Jo mer man ribber den norske julen for tradisjoner, jo flere blir inkludert. Til ingenting. Den slags overtro blir forkynt fra en rekke rektorkontorer med en iver som ville gjort enhver misjonær misunnelig. Et økende antall blant makteliten river systematisk ned tradisjoner som flertallet ønsker, og makten påberoper seg freidig å handle i flertallets interesse.

I 1968 sang Inger Lise Rypdal om «Tilsynet for høg moral» som ville ta barnet fra «Fru Johnsen» – hun hadde for korte skjørter. I vår tid har tilsynet skiftet ham, men ikke metode: Nå er det rektorer som tar julebarnet fra norsk julekultur.

Ungdomsskolerektoren Eirik Haugberg ved Nordberg skole i Oslo kan illustrere hva som skjer. Haugberg kom til denne ungdomsskolen høsten 2023. Rektoren sørget raskt for at det ikke skulle bli noen julegudstjeneste lenger på skolen – den hadde vært frivillig og var svært godt besøkt. Elevene ønsket aktivt tilbudet, foreldrene ønsket dette. Foreldreutvalget (FAU) erklærte at det var ønskelig å tilby julegudstjenester. Men rektor Haugberg visste bedre – vokteren av stedets nye moral.

Rektorenes skiftende påskudd

Rektor Haugberg skiftet begrunnelse for sin julenekt etter vær og vind: Først prøvde rektoren seg med argumenter som uro og godteri i kirken (!!) – uten at dette hadde blitt tatt opp som problem før rektor ankom. Han forsøkte seg også på at det var «ulovlig» – noe det ikke er. Påskuddet var så at enkelte familier hadde andre verdier. Hvis dette skulle være tilstrekkelig grunn til å avlyse en frivillig tradisjon, må vel samme logikk gjelde skolens øvrige verdiformidling? Denne forkynnelse gis det imidlertid ikke fritaksmulighet for. Flagging i ukesvis av Pride-bevegelsens hedonistiske verdier? – null stress for rektor Haugberg, full oppbacking uten signeringskrav.

Det reelle motivet var tydelig: En økende andel av makteliten har etablert en allergi for julesanger og fortellingen om et flyktningbarn fra Midtøsten. For fortellingen er ikke nøytral, må vite. Den samme rektoren krever ingen nøytralitet av seg selv – han banner gjerne under påhør av elever, noe rektoren har erkjent skriftlig men ikke unnskyldt. Ingen berøringsangst der. Det er autonome skolefamilier som signerer på sine verdier, som er uønsket av den samme rektor.

Påskuddene vrimler

Det er litt pikant at folk som faktisk har røtter i andre kulturer, kan være mer begeistret for norsk julekultur enn rektorene. Lily Bandehy, iransk flyktning, skrev nettopp om hvordan pinnekjøtt og skolegudstjeneste ble en del av hennes families norske tilhørighet: «Tradisjoner er viktige fordi de binder oss sammen», skriver hun. «Allerede det første året var barna mine på skolegudstjeneste og lærte norske sanger.»

Rektor Haugberg og andre likesinnede rektorer mener å vite bedre. De skal beskytte innvandrere mot norsk kultur – selv om innvandrerne sjelden ber om det. Rektorene snakker stadig om viktigheten av integrering men reell integrering til norske juletradisjoner i henhold til Grunnloven om kristen kultur? Glem det, sier rektor Haugberg.

Skoledemokratiets kollaps

Folkeforakten fra makteliten tyter fram, men prøver seg med syltynne henvisninger til demokrati. Rektor Haugberg nektet også under dekke av at «lærerkollegiet var bredt enige» – men uten noen avstemning og uten at lærerne motsatte seg ordningen før Haugberg kom. Rektor tillot ikke lenger avstemning hos foreldre og elever som skolen hadde hatt i flere år om julegudstjeneste-deltakelse – med signeringer som viste massiv tilslutning fra elever og foreldre. Dette mønsteret gjentar seg ved flere skoler: Rektorer nekter å legge spørsmålet ut til foreldre og elever fordi de vet at flertallet gjerne vil ha julegudstjeneste.

Når også avisene fungerer som mikrofonstativ for rektorer og ikke foreldrene

Rektor Haugberg fikk også legge fram sitt syn i lokalavisen uten motforestillinger fra avisen, en avis som er en av den lange rekken av Amedias lokalaviser, Nordre Aker Budstikke. Undertegnede forsøkte å supplere rektors julefortellings-versjon til denne lokalavisen. Avisen nektet å publisere noen annen versjon uten at rektor samtidig fikk fortelle enda en gang. Jeg syntes det nå var nok av hans monologer men ga meg likevel og sa ok til samtidig svar som avisen krevde på vegne av rektoren. Likevel nektet journalist Even Lübeck å publisere mitt innlegg. Jeg ble henvist til ansvarlig redaktør Karl Andreas Kjelstrup som skulle forklare – men som aldri svarte slik som lovet. Nyhetsredaktør Christian Fredrik Borg nektet så endelig å publisere mitt innlegg uansett.

Nettavisen, som også eies av Amedia, publiserte også rektorens monolog. Amediastiftelsens formål er å styrke «tiltak som styrker demokrati og ytringsfrihet». I Nettavisen avslo journalist Solfrid Marie Skaret også å åpne for et svar på rektorens solo-begrunnelser: «Vi takker så mye for innlegget, men tar det dessverre ikke inn.» Jeg appellerte til politisk redaktør Erik Stephansen, som sendte dette svaret: «Vi vurderer denne saken som avsluttet.»

Tilsynet for høg moral – da og nå

I 1968 sang Fru Johnsen til «Tilsynet for høg moral» som ville ta barnet hennes. Hun konfronterte hykleriet, og sangen skapte debatt i Stortinget. I vår tid prøver elever å synge tradisjonelle julesanger – men i vår tid vil ikke en gang det nye tilsynet innkalle til møte om sine beslutninger. Rektors diktatoriske rolle på tvers av foreldrene, og Amedias lokalavis-monopol har sørget for at denne saken ikke ble kjent i lokalmiljøet. Voktere av den nye moralen tåler ingen folkelig motsigelse.

Når makteliten kan overkjøre demokratiske prosesser, ignorere FAU-vedtak og nekte avstemninger – gjerne under påskudd av inkludering – da er ikke fellesskapet viktig. Makten river ned tradisjonene – og lurer samtidig på hvorfor fellesskapet forvitrer.

Julen har i århundrer vært en mangfoldig tradisjon i Norge – med og uten Jesusbarnet i krybben, med kristne og verdslige elementer side om side. Nå har vokternes tilsyn bestemt at krybben er farlig. Her skal julens nye dogmer aggressivt strippe den tradisjonelle jul. Den nåværende aggressive jule-striptease med trosmessig utrenskninger er ikke drevet fram av folket – den kommer fra de få som «vet» bedre enn de mange.

I 1968 sang Fru Johnsen tilbake til Tilsynet for høg moral. I vår tid har elever og foreldre også forsøkt å få lov til å synge tilbake, også overfor det nye tilsynet. Det kan se litt mørkt ut akkurat nå men som Wergeland sier: Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv. Gledelig jul!