Mens hundrevis av norske bedriftseiere har flyttet til Sveits, er det lite konkret å finne i regjeringens plan for å bremse flyttestrømmen. Det mest konkrete i kapittelet om næringsliv, er planer om en «omstillingskommisjon» og en «skattekommisjon».

Mandag 15. desember la statsminister Jonas Gahr Støre frem dokumentet «Regjeringens plan for Norge 2025–2029», som inneholder fem kapitler. Alle handler om trygghet: Trygghet for økonomien, Trygghet for arbeids- og næringslivet, Trygghet for barn og unge, Trygghet for helsa og Trygghet for landet.

Fra flere hold er planen blitt kalt ullen og full av floskler.

Document.no var spesielt interessert i kapitlene om økonomi og næringsliv. Ifølge DNB har mer enn 500 formuende nordmenn forlatt landet på Støres vakt.

Kapittelet «Trygghet for arbeids- og næringslivet» innledes med: «Regjeringen vil skape trygghet for arbeids- og næringslivet ved å stå opp for norske lønns- og arbeidsvilkår og gi bedriftene stabile og konkurransedyktige rammebetingelser.»

Første avsnitt innledes med: «Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter i og utvikle nye næringer i».

Men det å «eie virksomhet i» var utelatt. Document.no fikk tildelt to spørsmål.

– Men «å eie virksomhet i» mangler. Hvorfor var det utelatt?

– Jeg kan ikke se at det er utelatt hvis det handler om å etablere, drive og utvikle. Så ligger det jo i det at det må være en god eierskapsmulighet, svarte Støre.

Han referer til at Norge, som har lav ledighet, høyt investeringsnivå, høy eksport, bra nyskaping, er et land med et godt utgangspunkt for næringslivet.

Om resten av forsamlingen bestående av fremmøtte pressefolk var klar over at dette i all hovedsak handler om olje og fisk, er usikkert, men leserne av Document.no fortjener å få vite at SSBs tabell 08809 «Utenrikshandel» viser at 72 prosent av eksporten på Støres vakt er olje, gass og strøm, mens 8 prosent er fisk inkludert oppdrett.

Skatt på eierskap har doblet seg

Men Støre forsto at spørsmålet hentyder til skatt, også på eierskap.

– Et av spørsmålene vi skal se på i en skattekommisjon som vi nå håper å komme i gang med, er det samlede skattenivåets betydning for investeringer, for finansiering av velferdsstaten og for også eierskap. Så håper jeg vi kan få til et bredt forlik på det området.

Hovedårsaken til flyttebølgen er formuesskatten i kombinasjon med utbytteskatten og et skjerpet skattegrunnlag – tre faktorer som har doblet eierbeskatningen i Norge.

Følgende tabell viser endringen av beskatning av aksjeverdier under Støre.

For hver million kroner i aksjeverdier må en eier bosatt i Norge ut med 14.160 kroner i skatt, mot kun 6840 kroner i 2021, helt uavhengig av om bedriften tjener penger eller ikke. Dette er mer enn en dobling. Det forutsetter at formuesskatten for bedriftseiere og aksjonærer finansieres med utbytter som beskattes med utbytteskatt.

Om det ikke er utbytter, må formuesskatten finansieres med aksjesalg, frie beskattede midler eller lån.

Et annet legitimt argument utflytterne har, er at formuesskatten påvirker hvilket utbyttenivå som kreves av selskapene, som igjen påvirker selskapets investeringsmuligheter.

Det eneste svaret i Regjeringens plan for Norge er en plan om en skattekommisjon og et håp om et skatteforlik.

Verdens mest ambisiøse klimamål

Det andre spørsmålet Document fikk muligheten til å stille, handlet om klima.

For å styrke konkurransekraften sier regjeringens plan «Vi vil også sette ned en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan vi styrker norsk konkurransekraft og økonomi i møte med avtakende olje- og gassaktivitet.»

Utgangspunktet er krevende, ikke bare på grunn av ovennevnte eierbeskatning, men også med et rentenivå som er mer enn dobbelt så høyt som i Sverige og Danmark, kombinert med en svekket kroneverdi. Og på toppen av det hele kommer verdens mest ambisiøse klimamål.

Norges klimamål er 55 prosent kutt i CO2-utslipp fra 1990-nivå innen 2030 og 70–75 prosent kutt innen 2035. Gitt dagens status og tiden som gjenstår, fremstår dette som urealistisk.

Men planen lyder: «Regjeringen vil kutte utslipp og skape jobber på en forutsigbar og rettferdig måte. Vi skal ivareta natur, redusere norske klimautslipp og nå Norges klimaforpliktelser»

Det utløste Documents andre spørsmål:

– Hvem er det vi er forpliktet overfor?

– For det første mener jeg at de klimamålene er nødvendige. De er mulige. Og vi skal jobbe for å gjennomføre dem med den virkemiddelbruken vi har i dag. Og vi skal gjøre det i samarbeid med EU-land, i første rekke, svarer Støre, og fortsetter:

– Forpliktelsene våre ligger i at vi har inngått en Paris-avtale som vi etter avtalen oppdaterer med nye mål. Det ligger i avtalen. Da vi kom til klimatoppmøtet i Brasil for en måned siden, var det 70 land som hadde meldt inn klimamål. Da vi reiste fra Brasil, var det 120 land. Så det ligger i den forpliktelsen Norge har når vi inngår internasjonale avtaler at vi gjør det vi kan for å nå dem. Og Norge er blant de landene som har tradisjon for å arbeide med å nå mål de setter seg også internasjonalt.

Men Document fikk ikke svar på spørsmålet om hvem vi er forpliktet overfor, og måtte utdype:

– Norge har det mest ambisiøse klimamålet i verden hvis vi regner prosentvise kuttambisjoner i forhold til land som i 1990 hadde kullkraftverk som sin primære strømkilde. Paris-avtalen har ingen sanksjonsmuligheter. Så jeg må nesten gjenta, når vi refererer til Norges klimaforpliktelser, er det forpliktelser overfor hva vi selv har sagt? Det er jo ingen som kan sanksjonere hvis vi bryter de forpliktelsene?

– EU har mål om å kutte 90 prosent innen 2040, svarte Støre.

Han aksepterer ikke premisset om at Norge, som ikke hadde fossilbasert kraftproduksjon i 1990, har lagt seg på en prosentvis lik ambisjon som EU, som i 1990 hadde kullkraft som sin primære kraftkilde.

– Så jeg tror vi er en del av en europeisk familie som har omtrent sammenfallende mål, legger han til.

Krever strengere klimatiltak

– Når jeg ser på fremskrivninger av hvor Norge kan være rundt 2035, med virkemiddelbruken som er i dag, så er vi langt oppe på 60-tallet. Så jeg tror vi kan komme på 70 prosent i 2035, sier Støre.

Dette betyr implisitt at virkemiddelbruken må skjerpes.

Men så svarer han på spørsmålet.

– Men det blir et litt filosofisk spørsmål som Document stiller. Hva er en internasjonal forpliktelse? Det er riktig, det. Det er ingen, altså innenfor samarbeidet med EU, så er det jo slik at hvis vi blir liggende etter på mål innenfor det vi tidligere kalte ikke-kvotepliktig sektor, så blir du pålagt at du må nå de målene som en del av den samarbeidsavtalen vi har inngått.

Altså EØS-avtalen.

– Men i forhold til Paris-avtalen er det riktig, det er ikke sanksjonsmuligheter. Vi kan hevde at det er en mangel ved det internasjonale systemet. Men det er det som skulle til for at så mange land har undertegnet Paris-avtalen, konkluderer Støre.

Konklusjonen er altså at årsaken til at så mange nye land har signert Paris-avtalen – hele 50 land, skal vi tro Støre, er fordi avtalen ikke forplikter og ikke har noen sanksjonsmuligheter dersom man ikke oppfyller det man sier.

Fremtidige Storting må ta ansvaret

Støre mener at flertallet av befolkningen ønsker å nå klimamålene selv om de ikke er forklart godt nok hva det innebærer og hva det vil koste å nå dem.

– Er Stortinget opptatt av at vi skal gjennomføre det? spør Støre retorisk, og svarer.

– Vi mener at vi skal gjøre det. Vi har fått flertall for det i Stortinget.

Han forklarer rasjonale for å gjennomføre dette med at politikken er «offensiv» og «moderniserende» for næringsliv, energi og teknologi. Document.no fikk ikke anledning til å spørre om den konkrete betydningen av disse begrepene i denne sammenhengen.

– Så må fremtidige Storting ta ansvar for det. Det er kanskje den viktigste forpliktelsen, avsluttet Støre.