Til tross for at kommunen nylig ble hyllet som best i klassen på integrering, varsler Moss nå en bråstopp i mottaket av flyktninger.

Kommunesektorens organisasjon (KS) slår alarm og mener dagens finansieringsmodell er i ferd med å bryte sammen.

Moss kommune har de siste årene vært en foregangskommune på integreringsfeltet, og bosatte så sent som i år rundt 200 flyktninger. Nå er tonen en annen. I kommunens ferske budsjettvedtak reduseres antallet drastisk: I 2025 planlegger kommunen å ta imot kun 32 flyktninger.

Det dramatiske kuttet kommer bare uker etter at Moss mottok den nasjonale Bosettings- og integreringsprisen for sitt arbeid.

Ikke bærekraftig

Bakgrunnen for den brå oppbremsingen er en presset kommuneøkonomi. Moss, som mange andre norske kommuner, opplever at statens tilskudd ikke dekker de faktiske kostnadene ved å bosette og integrere flyktninger over tid.

Kommunesektorens organisasjon (KS) mener situasjonen i Moss er et varsko om en nasjonal krise. De advarer nå tydelig om at dagens bosettingsmodell ikke lenger er bærekraftig uten at pengesekken fra staten økes betraktelig.

– Kommunene vil gjerne hjelpe, men de må ha økonomisk ryggdekning for å kunne levere gode tjenester til både nye og gamle innbyggere, er budskapet fra organisasjonen.

Paradoks

Kontrasten er stor til jubelscenene tidligere i år, da ordfører Simen Nord (H) mottok integreringsprisen til stående applaus. Juryen la da vekt på kommunens evne til å få flyktninger raskt ut i arbeid og utdanning.

Nå tvinger realitetene frem harde prioriteringer. Med et kutt på over 80 prosent i bosettingen, sender Moss et tydelig signal til nasjonale myndigheter om at strikken er tøyd for langt.

Vedtaket føyer seg inn i en rekke av kommuner som nå varsler at de må si nei til anmodningene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) på grunn av økonomi.