For tusenvis av fattige og rusavhengige er Frelsesarmeen ofte siste skanse mot sult og kulde. Nå må organisasjonen kutte drastisk i budsjettene, samtidig som matkøene i Norge vokser.

Det er dramatiske tall som nå legges på bordet hos Frelsesarmeen. Etter allerede å ha kuttet 100 millioner kroner inneværende år, må organisasjonen spare ytterligere 70 millioner kroner i 2026.

Konsekvensene kan bli nedleggelser, nedbemanning og et dårligere tilbud til samfunnets aller svakeste.

En bærebjelke i velferden slår sprekker

Frelsesarmeen er ikke bare en organisasjon; for mange er det forskjellen på å ha mat på bordet eller å gå sulten. I en tid med dyrtid og økende fattigdom har organisasjonen rapportert om rekordlange matkøer i byer over hele landet.

De driver akuttovernattinger for bostedsløse som det offentlige ikke fanger opp, de deler ut klær og matposer, og de driver «Jobben» – et arbeidstreningstilbud for rusavhengige. Når Frelsesarmeen nå må svinge sparekniven, frykter mange at det er nettopp disse lavterskeltilbudene som vil rammes.

Kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg bekrefter alvoret overfor avisen Dagen. Han beskriver situasjonen som en «snøballeffekt».

– Vi har opplevd en snøballeffekt av økt pågang på tjenestene våre, økte kostnader på grunn av inflasjon og usikkerhet rundt rammebetingelsene våre, sier Smith-Solevåg.

Rusomsorgen rammes hardt

Særlig kritisk er situasjonen innen rusomsorgen. Frelsesarmeen har i årevis vært en pioner på feltet, blant annet gjennom Gatehospitalet, som gir pleie til rusavhengige som er for syke for gata, men ikke syke nok for sykehuset.

Leder for rusomsorgen, Frode Woldsund, bekrefter at hans avdeling alene må kutte 10 millioner kroner i 2026. Dette kommer på toppen av et kutt på hele 37 millioner kroner i 2025.

For brukerne betyr dette et svekket sikkerhetsnett i en hverdag som allerede er preget av kamp for tilværelsen.

Lokalsamfunn mister tilbudet

Spareplanene har allerede fått konkrete følger rundt om i landet. Frelsesarmeen ser på muligheten for å legge ned mellom fem og ti enheter.

Allerede den siste tiden har lysene blitt slukket i lokalene i Ringebu, Sandnessjøen, Namsos, Grimstad, Flisa og Nord-Odal. I tillegg er avdelingen på Fjellhamar slått sammen med Lillestrøm.

Frelsesarmeen finansieres delvis av egne midler gjennom Fretex og innsamlinger, men hele 60 prosent av inntektene kommer fra stat og kommune. Når disse bevilgningene ikke holder tritt med prisveksten og den eksplosive økningen i behovet for hjelp, går regnestykket ikke lenger opp.

Målet til Frelsesarmeen er å ha en bærekraftig økonomi på plass fra 2027, men veien dit ser ut til å bli smertefull for både ansatte og de mange tusen som søker hjelp hos dem hvert år.