Fornuften ser ut til å ha seiret i Brussel. EU er enig om nye regler som gjør det mulig å sende asylsøkere til trygge tredjeland, selv uten at søkeren har tilknytning dit.

Nå forventer vi at norske myndigheter er like raske på avtrekkeren som de pleier å være når EU vedtar nye direktiver.

Etter årevis med handlingslammelse og en migrasjonspolitikk som har knaket i sammenføyningene, kommer det nå svært positive signaler fra EU. Representanter for medlemslandene og EU-parlamentet er blitt enig om et regelverk som drastisk kan effektivisere returarbeidet og dempe presset på Europas grenser.

Kjernen i den nye avtalen er en etterlengtet opprydning i begrepet «trygt tredjeland».

Kan avvises uten realitetsbehandling

Tidligere har det vært krevende å returnere asylsøkere til land de har reist gjennom, med mindre de har hatt en sterk tilknytning dit. Den nye avtalen fjerner denne flaskehalsen.

Nå åpnes det for at medlemsland kan sende en asylsøker til et land utenfor EU som anses som trygt, selv om vedkommende ikke er statsborger der eller har familie der. Det holder at det finnes en avtale mellom EU-landet og tredjelandet.

Dette betyr i praksis at asylsøkere som har reist gjennom trygge land på vei til Europa, kan sendes tilbake dit. Søknaden deres kan da avvises uten en langdryg realitetsbehandling i mottakerlandet.

– Borgerne forventet resultater, og det har vi levert, sier saksordfører Lena Düpont fra EPP-gruppen i EU-parlamentet.

Slutt på uthalingstaktikk

Avtalen tetter også et annet hull som er blitt utnyttet i stor skala: klageadgangen.

De nye reglene slår fast at en klage på vedtak om avvisning ikke automatisk gir rett til å bli værende i EU mens saken behandles. Dette er et viktig grep for å hindre at grunnløse asylsøkere bruker ankesystemet til å bli værende i Europa i årevis. Enslige mindreårige skal imidlertid skjermes fra ordningen.

Norge må følge opp umiddelbart

Norske politikere, med Arbeiderpartiet og Høyre i spissen, har i årevis unnskyldt seg med at de må følge internasjonale forpliktelser og EU-regler. Vi er vant til at Norge er «flinkest i klassen» til å implementere EU-direktiver, enten det gjelder strømkabler, plastkorker eller byråkrati.

Nå når EU faktisk leverer et verktøy som kan sikre grensene og redusere innvandringen, forventes det samme iver fra norske myndigheter. Det er ingen grunn til at Norge skal være en sinke på dette området når vi er så raske med alt annet.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) har uttalt at Norge vil «vurdere» mottaks- og utreisesentre i tredjeland, i tråd med det flertallet av EU-landene nå åpner for.

Med den nye EU-enigheten på plass er det ikke lenger tid for vurderinger, men for handling. Verktøykassen ligger der – nå må den tas i bruk.