Under budsjett­behandlingen ville Miljøpartiet De Grønne (MDG) i en sen natte­time presse Arbeider­partiet til å avvikle norsk olje­industri, Norges industri­elle bære­bjelke.

Et stort parlament­arisk fler­tall for videre produksjon var uvesentlig for det sekt­pregede partiet, som er opptatt av naturen, men uinteressert i dens bidrag til klima­variasjoner.

Angrep på norsk oljeproduksjon

MDG, et profilert utgiftsparti med liten vekt på inntektssiden, markerte seg som det sektpartiet de er. Med 5 % av stemmene skulle avslutning av oljeeventyret, selve bærebjelken for det norske industrisamfunn gjennom 50 år og en hovedbidragsyter til Norges omfattende velferdssystem, klimatiltak, subsidier og internasjonale donasjoner, presses frem i et budsjettillegg i en sen nattetime. Uverdig for et opplyst demokrati. Eller kanskje riktigere: Norge er ikke et opplyst demokrati på viktige områder der hersketeknikker råder. Statsministerens omtale av prosessen som god og konstruktiv fortoner seg merkverdig.

Resultatet var et tillegg som MDG omtaler slik: «Vi starter nå det siste kapittelet i norsk oljehistorie. En egen ‘omstillingskommisjon’ skal utarbeide strategien etter mønster av Tysklands kullutfasingskommisjon.» Statsministeren omtalte det som en utredning om forhold knyttet til omstilling når tiden måtte være inne – muligens for husfredens skyld i tutti-frutti-land.

Norge har tilnærmet klimanøytralitet

MDGs klimaekstremisme har ingen dekning i realitetene. De fleste andre partier ligger ikke langt etter, så de kan også følge med i timen. Men Maren Grøthe, Sp Trøndelag, har foreslått at Stortinget opphever forslaget om klimanøytralitet i 2030. Det underbygges av den samlede vitenskap innen feltet og ikke bare Klimapanelets selektive og overdrevne fokus på menneskeskapte forhold slik mandatet er utformet. Norge nærmer seg klimanøytralitet for CO₂-utslipp når skog, jordsmonn og øvrig vegetasjon tas med på behørig måte. Norge er tilnærmet klimanøytralt om all akkumulert kunnskap om effekter av CO₂ og andre drivhusgasser og ikke bare IPCCs beviselig mangelfulle og feilaktige modeller legges til grunn.

Men Norge er langt fra klimanøytralt overfor naturens mange systematiske variasjoner forårsaket av kjente sykluser av sol, måne, jordrotasjon, vinder og hav som forårsaker variasjoner fra noen år, tiår og hundre år til mange millioner år – inklusive variasjoner i Arktis. Årstidene er en slik kortvarig syklus. Forestill dere årstidenes variasjoner på mange års tidsskala. Syklusene er overbevisende belyst vitenskapelig, men er ikke inkludert i Klimapanelets modeller som er politikernes ‘sutteklut’.

Spillfekteri om norske CO₂-utslipp

Norge har 0,1 % av globale CO₂-utslipp, ca. 45 millioner tonn årlig, med en økt drivhuseffekt som ikke kan måles. Hav, vegetasjon og borealt jordsmonn er viktige opptaks- og avgivelsesregulatorer som dominerer atmosfærens nivå av drivhusgasser. Selv ifølge Landbruksdirektoratet tar norsk skog opp 45 % av norske CO₂-utslipp. Eksperter regner med økning til 80 % innen 2035 og 90 % i år 2100. I tillegg kommer opptak i busker og øvrig vegetasjon. Noe av dette bindes lenge eller omsettes til ulike typer produkter, f.eks. via dyr, og bør med i regnskapet.

At økt CO₂ og temperatur stimulerer plantevekst, er meget godt dokumentert ved en rekke systematiske studier og i drivhus og bekreftes av satellittmålinger som viser en nær 20 % grønnere klode, bl.a. i ørkenrandsoner inklusive Sahel. Matvareproduksjonen er rekordpreget, ifølge FNs landbruksorganisasjon (FAO). Metan og lystgass har marginal drivhuseffekt, siden det bare er to milliarddeler i atmosfæren. Det er lite utstråling tilgjengelig i de bølgelengdeområder der gassene absorberer stråling og stoffene brytes ned etter noen år.

«Hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett», heter det fra gammelt av. Men «Erna og Jonas» har en egen oppfatning av seg selv, og har ved partitukt sørget for at skogen og øvrige nevnte forhold ikke skal telle med i norsk klimapolitikk, selv om EU tillater det. For MDG er informasjonen uinteressant.

Global rekordpreget kullproduksjon

Norge ligger i verdens toppsjikt for andel vannkraftproduksjon. Kullproduksjonen på Svalbard er nylig nedlagt. Men globalt er kullproduksjonen på rekordnivå, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) ved siste årsskifte. Kina, India og Indonesia står for brorparten av produksjonsøkningen. Grønn energi er stadig under 5 % av verdens energiproduksjon, opp noen få prosent i løpet av vel 40 år med politikeres utmalte krisescenario.

Gjennom 40 år har politikere bevisst neglisjert tilstrekkelig alternativ kraftutbygging til å utvikle verdens velferd. Manglende globale utslippsreduksjoner ville, med de effekter som utmales, aldri vært akseptert om det var dokumentert vitenskapelig at Klimapanelets CO₂-alarmisme styrer vårt klima. Det er en villet politikk.

CO₂-effekten tilnærmet mettet

I de siste 150 år har vitenskapen etablert solid kunnskap innen relevant strålingsfysikk, godt dokumentert teoretisk, historisk, ved observasjoner, målinger og beregninger (konsensus): CO₂ er en svak drivhusgass. Absorpsjonsevnen nærmer seg optisk metning, der økning ut over 200 milliondeler CO₂ (ppm, i dag 420 ppm) gir liten tilleggseffekt (logaritmisk, prof. Knut Ångstrøm, Uppsala år 1900) – ca. 1 ºC ved dobling i atmosfæren, hvorav vi teoretisk ved klar himmel etter 150 år er ca. halvveis – 0,5 ºC.

Klimapanelets hypotese bygger på postulater om at oppvarmingen forsterkes kraftig av diverse følgeeffekter, primært økt vanndamp, som er en meget kraftig drivhusgass. Det strider mot det viktige allmenne Le Chateliers prinsipp (1883) om at følgeeffekter søker å motarbeide påvirkningene. Her ligger en stor, prinsipiell faglig uenighet langt fra konsensus. De fleste effekter i naturen motvirker påvirkninger, er negative. Hvis ikke ville kloden med hundrevis av millioner år med 5–20 ganger dagens CO₂-nivå vært helt annerledes. «Vippepunkt»-skremslene fra økt CO₂ er teoretisk urealistiske med betingelsene på dagens klode.

Vanndamp og skyer er de store regulatorer – klodens termostater med «negative forsterkninger». Som omtalt tidligere (Document 30.9.) observeres en god sammenheng mellom variasjoner i skydekke og temperatur. Med oppvarming primært om netter og kaldere perioder er det naturlig at heller ikke tendensen til ekstremvær øker, slik også IPCC påpeker i fagrapportene. Antarktis og Grønland avkjøles ved mer CO₂ grunnet atmosfærisk temperaturinversjon.

Konklusjon

Norge med sin nordlige beliggenhet har store fordeler av høyere temperaturer og økt CO₂. Ved opptak i skog og annen busk- og plantevekst er landet rimelig klimanøytralt, men partivedtak avviser selv bruk av EUs regelverk. Men landet er ikke klimanøytralt med naturens mange dominerende sykliske variasjoner. Den unge Maren Grøthe har skjønt det. For MDG er det lite håp.

Ole Henrik Ellestad er tidligere forskningsdirektør og professor.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.