Donald Trumps National Security Strategy (NSS) er intet mindre enn et historisk dokument. Det representerer et 180 graders skifte i amerikansk utenrikspolitikk og dermed et paradigmeskifte i verdenspolitikken. Europa kan velge å bli med, eller bli stående igjen på perrongen.

Faren for det siste er stor. For narrativstyrte medier vrir og vrenger på budskapet fra Trump-administrasjonen. Det samme gjør de europeiske statslederne. De har for mye å forsvare. Norske politikere «kjenner seg ikke igjen» i beskrivelsen, og blottlegger at de skjønner lite av hva som skjer.

Trumps NSS bryter tvert med Biden- og Obama-administrasjonene og tidligere presidenters sikkerhetsstrategier helt tilbake til 1990-tallet, og dermed med vestlig og alliert utenrikspolitikk slik den har vært praktisert siden Den kalde krigens slutt. Den er et frontalangrep både mot globalismen, den såkalt regelbaserte verdensorden og den postmoderne identitetspolitikken.

Det er et velbegrunnet og konsistent dokument som bør leses av alle som er opptatt ikke bare av amerikansk politikk, men av å forstå hva som står på spill for Norge, Europa og verdenssamfunnets fremtid. Det er et brutalt bilde av Europa som tegnes.

Trump mener at Vesten har vært ute å kjøre, og at Europa om 20 år ikke vil være til å kjenne igjen hvis ikke kursen legges om, slik Trump nå gjør i USA. Han mener det samme som flertallet av velgerne i USA og en stadig voksende protestbevegelse i Europa om den politiske elitens neglisjering av flertallsbefolkningens interesser.

Europas betydning er svekket. USAs oppmerksomhet har for lengst skiftet tyngdepunkt mot de fremvoksende nye økonomiene i Asia. Men bakgrunnen for USAs reorientering i forhold til Europa er ikke bare det forhold at Europas andel av verdenshandelen er gått ned fra 25 % i 1990 til 14 % i dag, og at Europa har neglisjert sin egen sikkerhet. Problemene går langt dypere enn som så.

De to viktigste utfordringen Europa står overfor, er den tiltakende overstyringen fra EU og masseinnvandringen fra sør. EU har undergravd det nasjonale selvstyret, ytringsfriheten og grunnleggende demokratiske rettigheter. Masseinnvandringen er i ferd med å endre Europa til det ugjenkjennelige.

Trump beskriver et Europa i eksistensiell krise, på samme måte som USA har vært det under forgjengerne Obama og Biden. Han ønsker at Europa skal forbli europeisk, gjenvinne sin «sivilisatoriske selvtillit» som en del av Vesten, og forlate den selvdestruktive kursen befolkningsutskiftningen, klimahysteriet og woke-galskapen representerer.

Han påpeker at det er både i USAs og Europas interesse å få slutt på krigen i Ukraina, både for å stabilisere de europeiske økonomiene, forhindre en utilsiktet eskalering og for å gjenetablere fred og strategisk likevekt i Europa i forholdet til Russland.

Trump taler dermed de etablerte politiske elitene i Europa og USA midt imot. NSS er et angrep på elitenes globaliseringspolitikk, klima- og energipolitikk, og på postmodernismen og DEI-hysteriet og det meste av det de etablerte elitene i Europa har stått for.

Det er et slag i ansiktet på sånne som Ursula von der Leyen, Keir Starmer, Emmanuel Macron og politikere her på berget, som Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide. NSS representerer, etter min mening, et lenge etterlengtet oppgjør med flere tiårs mislykket politikk.

Slike paradigmeskifter er alltid smertefulle. De utfordrer etablerte narrativ og maktstrukturer. Og som en kunne forvente, er narrativstyrte medier og den politiske eliten i Europa ikke nådig i sin omtale av Trump-administrasjonens kritikk av EU-landene.

Barth Eide, som er i Doha for å diskutere fredsdiplomati, kaller det «kraftig kost» og sier, ikke uventet, at han ikke kjenner seg igjen i Trumps påstand om at Europa er på vei mot sin egen undergang.

Det er kanskje ikke så rart, for i Washington har ambassaderåden med ansvar for amerikansk utenrikspolitikk nettopp hjulpet ambassadør Anikken Huitfeldt med å skrive en rapport hjem til UD og SMK med en vurdering av Trumps nye nasjonale sikkerhetsstrategi.

Dersom ambassaderåden fortsatt skal ha noen karriere foran seg i UD, er det ikke vanskelig å tenke seg hvilken historie den rapporten forteller. Og en kan jo forestille seg hvilken innsikt i amerikansk politikk, og hvilken evne til nøytral og saklig politisk rapportering, Anikken Huitfeldt (Ap) har generelt, og spesielt når det gjelder Donald Trump.

NRK avfeier strategien som et frieri til ytre høyre. VG mener at USA kan bli en motstander heller enn en alliert i fremtidige internasjonale konflikter, for det sier Hilmar Mjelde, og han er professor i statsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet og USA-ekspert, og blir sitert hver gang Trump sier «Bø!».

Erik Løkke i Civita brunbeiser notorisk når han sier at «det er bekymringsfult å se Trumps likegyldighet til demokratiske verdier», og rødbeiser når han finner det «påfallende at Russland har sagt at USAs strategi korresponderer med Russlands syn, der verden domineres mer av stormaktene.»

Dette er ikke nøytrale USA-eksperter. Dette er narrativstyrte politiske agenter. Deres budskap er styrt delvis av formelle og delvis av uformelle insentivmekanismer som belønner fortellinger som sammenfaller med eksisterende maktstrukturers interesser, og som sanksjonerer alle avvik.

Nettopp ensrettingen i media er en vesentlig del av problemet som Trump påpeker. For det innebærer at allmennheten og velgerne ikke har tilgang til riktig informasjon og relevant kontekst. Dét betyr at velgerne ikke lenger er i stand til å ta opplyste valg. Og dét betyr at demokratiet i Vesten er satt ut av spill.

Desto viktigere er det å få frem relevant kontekst. For Donald Trump er ingen isolasjonist som ønsker konflikt eller krig. Trump ønsker internasjonalt samarbeid mellom frie og uavhengige nasjoner. Han ønsker handel og økonomisk utvikling, men på like vilkår.

Trump ønsker demokrati og menneskerettigheter. Men han vil ikke tvinge det på noen med militærmakt og intervensjoner, i motsetning til sine forgjengere. Trump er ingen krigshisser. Tvert imot. Han ønsker å få slutt på krigen i Ukraina og bidra til fred og økt handel i Europa, som i Asia og i resten av verden.

Men som realpolitikere flest tror han ikke på den såkalt demokratiske fredsteorien om frihandel og åpne grenser. Frihandel og åpne grenser vil alltid bli utnyttet. Han ønsker samhandel, og han ønsker demokrati, men har historien på sin side når han sier at verken handel, demokrati eller internasjonale traktater er noen garanti mot krig. Derfor er det viktig med et sterkt forsvar som kan avskrekke mot press og overgrep fra en potensiell motpart.

Trump er heller ingen proteksjonist. I NSS argumenterer han for økt samhandel og internasjonalt samarbeid mellom frie og uavhengige nasjoner, men ikke gjennom overnasjonale og udemokratiske institusjoner som EU og NGO-er som World Economic Forum m.fl.

Trump-administrasjonen sverger til å forsvare demokratiet. Demokrati er flertallsstyre. Han tar derfor avstand fra EU og de vesteuropeiske landenes favorisering av minoriteter og den massive ensrettingen og undertrykking av ytringsfriheten på bekostning av flertallsbefolkningen.

USA ser Europa som sin viktigste allierte. Men Trump vil forståelig nok at EU skal dekke sin del av kostnadene for Europas og Vestens sikkerhet. Han ønsker å få med seg EU på denne kursendringen, og at Vesten skal stå sammen, slik USA og Europa har gjort tidligere.

Men han ser ikke noen fremtid sammen med et Europa som er i ferd med å ødelegge seg selv ved at en politisk elite undergraver demokratiet og sine egne lands nasjonale interesser, et Europa som er i ferd med å bli totalt endret demografisk, kulturelt og politisk, på tvers av flertallsbefolkningens ønsker.

Dette er det viktig å få frem. For Europa og Norge står midt i et historisk skifte. Det er viktig at norske velgere forstår hva det innebærer. Her er derfor et lite utvalg sitater fra NSS som det er viktig å få med seg, men som du ikke finner i VG, Aftenposten, NRK eller TV 2, ei heller i den graderte rapporten fra Anikken Huitfeldt i Washington.

Om den politiske eliten:

«They placed hugely misguided and destructive bets on globalism and so-called “free trade” that hollowed out the very middle class and industrial base on which American economic and military preeminence depends. They allowed allies and partners to offload the cost of their defense onto the American people, and sometimes to suck us into conflicts and controversies central to their interests but peripheral or irrelevant to our own.”

 Om sikkerhet:

“We want to protect this country, its people, its territory, its economy, and its way of life from military attack and hostile foreign influence, whether espionage, predatory trade practices, drug and human trafficking, destructive propaganda and influence operations, cultural subversion, or any other threat to our nation…“

Om krigen i Ukraina:

”The Trump Administration finds itself at odds with European officials who hold unrealistic expectations for the war perched in unstable minority governments, many of which trample on basic principles of democracy to suppress opposition. A large European majority wants peace, yet that desire is not translated into policy, in large measure because of those governments’ subversion of democratic processes. This is strategically important to the United States precisely because European states cannot reform themselves if they are trapped in political crisis.”

Om innvandring:

«The era of mass migration is over. Who a country admits into its borders – in what numbers and from where – will inevitably define the future of that nation. Any country that considers itself sovereign has the right and duty to define its future… In countries throughout the world, mass migration has strained domestic resources, increased violence and other crime, weakened social cohesion, distorted labor markets, and undermined national security. The era of mass migration must end.”

 Om innvandring og NATO:

“Over the long term, it is more than plausible that within a few decades at the latest, certain NATO members will become majority non-European. As such, it is an open question whether they will view their place in the world, or their alliance with the United States, in the same way as those who signed the NATO charter.”

 Om grenser:

“We want full control over our borders, over our immigration system… We want a world in which migration is not merely “orderly” but one in which sovereign countries work together to stop rather than facilitate destabilizing population flows, and have full control over whom they do and do not admit.”

 Om nasjonalstatens betydning:

“The world’s fundamental political unit is and will remain the nation-state… The United States will put our own interests first and, in our relations with other nations, encourage them to prioritize their own interests as well. We stand for the sovereign rights of nations, against the sovereignty-sapping incursions of the most intrusive transnational organizations, and for reforming those institutions so that they assist rather than hinder individual sovereignty and further American interests.”

 Om demokrati:

“The purpose of the American governments to secure the God-given natural rights of American citizens. To this end, departments and agencies of the United States Government have been granted fearsome powers. Those powers must never be abused, whether under the guise of ‘deradicalization’, ‘protection our democracy’ or any other pretext. When and where those powers are abused, abusers must be held accountable. In particular, the rights of free speech, freedom of religion and of conscience, and the right to choose and steer our common government are core rights that must never be infringed… We will oppose elite-driven, anti-democratic restrictions on core liberties in Europa, the Anglosphere, and the rest of the democratic world, especially among our allies.”

“American diplomacy should continue to stand up for genuine democracy, freedom of expression, and unapologetic celebrations of European nations’ individual character and history.  America encourages its political allies in Europe to promote this revival of spirit, and the growing influence of patriotic European parties indeed gives cause for great optimism.”

Om forholdet til andre land

“We want to maintain the United States’ unrivaled “soft power” through which we exercise positive influence throughout the world that furthers our interests. In doing so, we will be unapologetic about our country’s past and present while respectful of other countries’ differing religions, cultures, and governing systems.”

Om at alle må bidra:

“We want a people who are proud, happy, and optimistic that they will leave their country to the next generation better than they found it. We want a gainfully employed citizenry – with no one sitting on the sidelines – who take satisfaction from knowing that their work is essential to the prosperity of our nation and to the well-being of individuals and families.”

Om europeisk sikkerhet:

«We want to support our allies in preserving the freedom an security of Europe, while restoring Europe’s civilizational self-confidence and Western identity.”

Om Midtøsten:

«We want to prevent an adversarial power from dominating the Middle East, its oil and gas supplies, and the chokepoints through which they pass while avoiding the “forever wars” that bogged us down in that region at great cost.”

“We should encourage and applaud reform when and where it emerges organically, without trying to impose it from without. The key to successful relations with the Middle East is accepting the region, its leaders, and its nations as they are while working together on areas of common interests.”

Om forholdet til andre land og kulturer:

“We seek good relations and peaceful commercial relations with the nations of the world without imposing on the democratic or other social change that differs widely from their traditions and histories.”

Om USAs stormaktsdominans:

“As the United States rejects the ill-fated concept of global domination for itself, we must prevent the global, and in some cases even regional, domination of others.”

Om arbeiderklassen:

“American policy will be pro-worker, not merely pro-growth, and it will prioritize our own workers. We must rebuild an economy in which prosperity is broadly based and widely shared, not concentrated at the top or localized in certain industries or a few parts of our country.”

Om kunnskap og meritter:

“Competence and merit are among our greatest civilizational advantages: where the best Americans are hired, promoted, and honored, innovation and prosperity follow. Should competence be destroyed or systematically discourage, complex systems that we take for granted – from infrastructure to national security to education and research – will cease to function. The success of radical ideologies that seek to replace competence and merit with favored group status would render America unrecognizable and unable to defend itself.”

Om klimaendringer:

“We reject the disastrous ‘climate change’ and ‘Net Zero’ ideologies that have so greatly harmed Europe, threatened the United States and subsidized our adversaries.”

Om politisk endring:

“American diplomacy should continue to stand up for genuine democracy, freedom of expression, and unapologetic celebrations of European nations’ individual character and history. America encourages its political allies in Europe to promote this revival of spirit, and the growing influence of patriotic European parties indeed gives cause for great optimism.”

Om forholdet til Europa:

“Yet Europe remains strategically and culturally vital to the United States. Transatlantic trade remains one of the pillars of the global economy and of American prosperity. European sectors from manufacturing to technology to energy remain among the world’s most robust. Europe is home to cutting-edge scientific research and world-leading cultural institutions. Not only can we not afford to write Europe off – doing so would be self-defeating for what this strategy aims to achieve.”

“Our goal should be to help Europe correct its current trajectory. We will need a strong Europe to help us successfully compete, and to work in concert with us to prevent any adversary from dominating Europe.”

Trumps nasjonale sikkerhetsstrategi er et angrep på det gamle regimet. Det varsler et håp om et regimeskifte i Europa, tilsvarende det som nå har funnet sted i USA.

Deler av strategien kan diskuteres, men det er vanskelig å skjønne at noen egentlig kan være uenige i sitatene ovenfor, om det i så fall ikke er for å beholde det gamle regimets privilegier og fordeler.

Holdningene og verdiene som formidles, er grunnleggende demokratiske og ikke-intervensjonistiske.

Trump-administrasjonen tolererer ikke å bli utfordret av stormaktene Kina og Russland, og særlig ikke på det amerikanske kontinent. Der er det Monroe-doktrinen som fortsatt gjelder.

Men Trump ønsker ikke konfrontasjon. Sikkerhetsstrategien er gjennomgående et argument for fred, men fred gjennom styrke og et forsvar som han ønsker at Europa skal ta sin del av ansvaret for å gjenoppbygge.

USAs nye sikkerhetsstrategi er en strategi et flertall av befolkningen i Norge og Europa ville sluttet helhjertet opp om dersom den slapp igjennom den europeiske elitens bortforklaringer og de politisk korrekte filtrene i narrativstyrte medier.

Europa er ennå ikke helt der, men er åpenbart på vei! Partiene som representerer regimeskifte og den nye tid, er på fremmarsj og nå størst i stadig flere land.

Det er bare i Norge det butter, der partiledelsen i FrP tok avstand fra Trump og heller ville stemt på Kamala Harris?! Jeg lurer på om de mener dét fortsatt. 

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester